Elling vender tilbake i forbindelse med Riksteatrets jubileum

­Ikke bare er det 75 år til neste år siden Riksteatret sendte sin første turné av gårde langs norske landeveier. Det er også 25 år siden premieren sto for den første teateroppsetningen basert på Ingvar Ambjørnsens fortelling om den sære, såre – og morsomme – karakteren.

«Elling og Kjell Bjarne»-oppsetningen på Centralteatret i Oslo fikk følge av tre filmer, der den ene av dem, «Elling» fra 2001, ble Oscar-nominert. Hele tiden med det faste laget: Per Christian Ellefsen i tittelrollen, mens Petter Næss sto for regi og Axel Hellstenius for manus.

– Det er det mest spilte norske stykket i verden etter Ibsen, og før årets nobelprisvinner, og nærmer seg tusen produksjoner over hele kloden. Denne karakteren og dette universet har universell appell, fastslår Næss overfor NTB.

20 år siden sist

Næss sier at det nettopp var fordi det hadde gått så lang tid at han syntes det ville bli fint å besøke Ellings univers på ny. Denne gangen basert på Ambjørnsens 2019-roman «Ekko av en venn» samt et utvalg såkalte Elling-blogger, samlet i «Yoko Ono er en sjarlatan» (2020).

– Jeg er like gammel som Elling selv, og har levd et annet liv enn ham – selv om jeg har levd mye av ham! Jeg synes det er fascinerende å se på en person med de utfordringene han har og de omstendighetene han er i. Hvordan det reflekteres over hans siste fase av livet, for det er her han skal være resten av sine dager – når siste akt utspilles i en sokkelleilighet i Grefsen.

Elling reflekterer i «Bare Elling» over at han ikke vil bli husket, at han er et ubeskrevet blad. For, som Næss minner om, vi vet jo ikke hvor han har vært de siste 20 årene, etter at man sist hørte om ham i «Elsk meg i morgen». Men vi vet at nå er også Kjell Bjarne og dikteren Alfons borte, i tillegg til moren.

Enkefrue

– Han vil skride til verket alene, og isolerer seg litt. Men verden er der, og han må ut i den for å få hjelp av lege, for å handle i butikken – noe han velger fortsatt å gjøre. Og så leier han leilighet hos et annet menneske. Jeg er opptatt av at det viktigste man kan være, er å være noe for et annet menneske, sier Petter Næss – og peker på potensialet til Ellings husvert, enkefru Annelore Frimann-Clausen.

– Jeg har selv vokst opp i blokk på Lysaker, i et strøk omgitt av mellomborgerlige middelklassemennesker. Der var det mange verdikonservative høyrefolk som trår til. Det er slik jeg ser enkefruen for meg. At hun er en kvinne som tar seg av ting, selv om hun er 80 år og trenger litt hjelp. Elling er en person som fort setter i gang fantasier, så hun slipper ikke unna dem. Han er en uprøvd mann kjønnslig sett, om man ser bort fra permene med Gro, sier Næss og sikter til de berømte utklippsbøkene som Elling førte viet den daværende landsmoderen.

Ufrivillig sosial

I «Ekko av en venn» driver Elling bloggen «Vi som vil ha Gro tilbake». Men det gir ifølge Næss ikke nok dramatikk på scenen, så der blir Elling sendt ut i et ufrivillig sosialt liv.

– I vårt første teaterstykke var han og Kjell Bjarne hverandres krykker. Spørsmålet nå er: Får han til det å være alene – og bør han det? Min egen undertittel på stykket er «en ganske morsom historie om ensomhet».

Petter Næss synes Ellings betraktninger på verden er interessante: Han er en verdensmester, noe som ikke alltid stemmer med virkeligheten.

– Man kunne sikkert portrettert ham mer ufyselig, sier Næss, som funderte over hvorfor Elling ble så populær som karakter.

– Han menneskeliggjør våre dårlige sider og lar oss vedkjenne oss dem. Han er sjalu, misunnelig, angstfylt, selvopptatt og ganske vrien å ha med å gjøre, men likevel møter vi oss selv i ham – som en menneskeliggjøring av våre aller dårligste sider. Det gjør at vi kan slappe litt av med ham, han er ikke perfekt.

Normal galskap

Som noenogseksti-åring er også Elling mykere i kantene og Næss hevder han representerer «helt normal galskap».

– Det er deilig med dem som har et friere forhold til den oppleste og vedtatte normaliteten! Elling tenker og sier høyt ting vi mer sosialt tilpassede mennesker ikke sier. Vår sosiale utvikling er jo at vi blir flinkere og flinkere til å lyve opp gjennom livet, der vi skåner andre – og oss selv – fra ubehagelige situasjoner. Han lyver veldig mye, liker å flotte seg med å være en han ikke er, og det er en veldig menneskelig ting som han ikke alene om!

Næss mener Elling «plasserer seg litt på sidelinjen i vår tid».

– Men det å være på nett og finne alt han vil, særlig dette med blogging, frister ham. Der kan han uttrykke seg anonymt, skape seg en identitet, og iblant være et nett-troll. Det er et skummelt potensial for en som Elling, som heller burde bruke mer tid sammen med andre mennesker, sier regissøren – som selv ikke er på et eneste sosialt medium.

Morsom melankoli

– Blir det morsomt når Elling skal reise landet rundt med Riksteatret og deretter spilles på Oslo Nye Teater?

– Ja – og melankolsk. Melankoli er en fin ting, det er noe sødmefylt over den. Det er ikke tristesse og tragedie, men et smil med vemod, føler jeg. Det er en av de fineste sinnstilstandene, med både lengsel og forventning i seg.

Næss er klar på at ensomhet ikke er «noe man skal tulle med». Men i «Bare Elling» er det drevet av en persons vilje og ønske om det.

– Tosomheten har såret ham så mange ganger, den har jo skapt melankolien hans. Kanskje frykter han sorgen? Han har ingen familie, ingen som venter på ham, ingen som gleder seg til onkel Elling kommer på besøk. Men han har litt irriterende og påtrengende hybelvertinnen, denne konservative høyrekvinnen som venter at man tar i et tak. De bor i hver sin etasje og er alene.

Her blir «Bare Elling» å se

* Urpremiere i Nydalen i Oslo 29. august 2024.

* Turnépremiere i Larvik 3. september 2024, og skal spilles i Larvik, Nøtterøy, Horten, Porsgrunn, Bø i Telemark, Seljord, Notodden, Risør, Arendal, Grimstad, Kristiansand, Lyngdal, Mandal, Flekkefjord, Tynset, Egersund, Sandnes, Aksdal, Bømlo, Stord, Os, Kolvereid, Namsos, Steinkjer, Verdal, Stjørdal, Orkanger, Bjugn, Melhus, Røros, Åndalsnes, Ålesund, Ørsta, Nordfjordeid, Sandane, Florø, Førde, Sogndal, Halden, Fredrikstad, Moss, Drammen, Vikersund, Ål, Fagernes, Gjøvik, Elverum, Otta, Hamar, Lillehammer, Kongsvinger, Askim, Jessheim, Alta, Tromsø, Finnsnes, Harstad, Stokmarknes, Svolvær, Bodø, Sandnessjøen, Mosjøen.

* Spilles på Oslo Nye Teater etter turné til hele landet med Riksteatret i perioden 4. januar - 1. februar 2025.