Carl Petter Opsahl hedrer båtflyktningene på ny singel

­– Jeg har lenge vært opptatt av flyktningene som reiser over Middelhavet og de farene de utsettes for på sin flukt. Jeg var i et flyktningmottak på Sicilia og møtte flyktninger som hadde overlevd seilasen over Middelhavet. Men det jeg skjønte da var at reisen over Middelhavet bare var en av flere livsfarlige etapper. Mange hadde krysset enorme ørkener, sittet i flyktningeleirer i forskjellige land, blitt utsatt for menneskehandel og vold før de kom så langt som til Middelhavet, forteller jazzmusiker og prest Carl Petter Opsahl.

Singelen er ifølge artisten en «lyarslått», altså en slått som ikke spilles til dans, men for at den skal lyttes til.

En av dem som arbeidet på flyktningmottaket fortalte Opsahl hvordan hun møtte båtflyktningene på stranda.

– Hun kunne se glede og håp i ansiktene deres. De hadde kommet fram, de hadde overlevd, nå kunne de begynne et nytt liv. Da hun så igjen noen av de samme menneskene etter et år, var håpet og livsgnisten i øynene deres borte. Livet i flyktningmottak er et liv på vent, der avslag og skuffelser står i kø, og det er rett og slett hjerteskjærende, utdyper han.

The Longest Journey er melankolsk, meditativ og ettertenksom, og formidler temaet i låta. Når man er både prest og musiker er det kanskje ikke så rart at musikken får en såpass dybde og emosjonelt spenn.

– Musikalsk sett har jeg blitt inspirert av spelemannen Hans W. Brimi fra Lom. Han var en mester i å forme lyarslåtter. Og det erfarne øret vil vel kanskje også høre litt inspirasjon fra klezmer, forteller Opsahl.

– Med denne singelen ønsker jeg å belyse livssituasjonen for flyktninger, både her i Norge og i verden ellers. Jeg oppfordrer alle – enkeltmennesker, lokalmiljøer, klubber, foreninger, kirker, politikere – til å engasjere seg i flyktningarbeid på en eller annen måte. Vi kan ikke redde alle, men alle kan redde noen. Det er noe jeg virkelig brenner for, avslutter han.