Bergman-biograf: – En av gigantene i det 20. århundres kulturliv

­Den første Bergman-biografien hans kom for 40 år siden. Nå er Peter Cowie (83) klar med «God and the Devil: The Life and Work of Ingmar Bergman».

Den britiske historikeren baserer seg blant annet på personlige papirer den svenske mesterregissøren etterlot seg da han døde i 2007.

– Skissebøkene hans var like intime som dagbøker, sier Cowie til NTB.

– De har vært uvurderlige i å gi ny informasjon om aspekter ved livet hans.

Indre demoner

Ikke alle aspekter var sympatiske. Bergman var nesten like kjent for turbulent, tabloidforfulgt privatliv som for film og teater. Biografen bekrefter inntrykket.

– Bergman avslører seg gjennom skriveriene sine som en som kunne være veldig ufølsom, sier Cowie.

– Djevelen kom ut i ham – derav tittelen min. Samtidig som han var opptatt av religiøse og metafysiske emner, levde han med demoner som ofte gjorde ham til en ubehagelig skikkelse.

Ifølge samme hold var Bergman både «dominerende» og «eiesyk».

– Men det vil gå an å hevde at sånt er assosiert med detaljfikseringen og ensporetheten et geni trenger for å arbeide, sier Cowie.

– Og han sov aldri godt. Han tok alle mulige piller for å prøve å fikse det, men oppnådde aldri fredfull søvn. Han var alltid hjemsøkt, alltid presset.

«Musen» Ullmann

Bergman rakk å bli gift fem ganger og få ni barn. I tillegg hadde han tallrike forhold, ikke minst til Liv Ullmann. Cowie mener den norske nasjonalskatten hadde unik innvirkning på ham.

Det til tross for at et av kapitlene argumenterer for at TV-produksjonen «Reservatet» (1970) reflekterte «kranglene som forsuret de siste månedene av partnerskapet».

– Liv kom «om bord» på et veldig viktig tidspunkt. Og hun ga Bergman nytt liv og ny inspirasjon. Hun ble en muse, sier forfatteren, og peker på serien av 60-talls signaturverk med Ullmann i nøkkelroller:

«Persona», «Vargtimmen», «En pasjon», «Skammen».

– Bergman brukte henne som instrument i filmene for å få utløp for sin egen frykt, sitt eget håp, fortsetter Cowie.

– Og de ivaretok vennskapet etter bruddet. Hun var et av de siste menneskene som besøkte ham på dødsleiet.

Hollywood-flørt

Bergman var mindre heldig med Barbara Streisand. «God and the Devil» er full av anekdoter om prosjekter som aldri ble noe av. Én fiasko var det som involverte, eller skulle ha involvert, den amerikanske sangfuglen.

– Han var svak for henne. Han skrev i et brev at han hadde sittet oppe halve natten for å høre henne i radioen. Han ville elsket å lage den filmen. Så trøtnet han fordi hun var så «umulig», forteller Cowie humørfylt.

– Streisands memoarer er varslet senere i høst. Det skal bli spennende å se om hun omtaler saken der, legger han til.

Hvordan vil Bergman bli husket?

– Ingmar Bergman var en av gigantene i det 20. århundres kulturliv. Han var en sjeldent aktiv regissør, med 160 sceneoppsetninger og 50 filmer. Han var en mann som jobbet som en virvelvind fra morgen til kveld, alltid på jakt etter måter å uttrykke følelsene sine på.

Elsket og «beundret»

Hvilke av filmene vil bli stående?

– Den mest representative for kunsten hans er «Det syvende segl». Dessuten, fra et intellektuelt ståsted, må «Persona» nevnes. Imidlertid kjenner jeg ikke mange utenfor akademia som finner den underholdende. Det er forskjell mellom filmene vi elsker, og filmene vi beundrer, erklærer Cowie overfor NTB.