Avslutter sin historiske romanrekke: – Jeg har et mål med dette

­Nå avrunder Thorvald Steen sin historiske septett – som han fikk ideen til det begivenhetsrike året da muren falt – med romanen «Påklederen». Som foregår et helt annet sted:

Mens vestlige korsfarere plyndrer og ødelegger Konstantinopel i 1204.

– I 1989 syntes jeg det var så bemerkelsesverdig at selv om øst og vest var antagonister, så hadde de en ganske felles historie. Jeg ble veldig nysgjerrig på hvordan jeg er blitt den jeg er, hvorfor jeg tenker som jeg gjør. Jeg ville rett og slett skrive romaner om personer som har preget mitt liv og min måte å tenke på, sier Steen til NTB.

• LES OGSÅ: Thorvald Steen: – Jeg vil formidle en historie som er nesten totalt ukjent.

Tapernes historie

– Blir du noensinne skuffet over det du finner?

– Det som er en stor drivkraft, er nysgjerrigheten. Det er en stor glede når man skriver. Jo mer jeg trenger inn i materialet, dess mer jeg leter etter andre vinkler, blir jeg ekstremt fascinert og får en voldsom energi i skrivingen. Det er seierherrene som skriver historien, som skal passe til det landet man lever i. I nasjonalstaten har vi noen fortellinger som holder limet sammen.

Derfor leter Thorvald Steen opp historien til dem som tapte – langt vekk fra kildene han lærte om på skole og universitet. Det gir størst innsikt, mener han.

Til «Påklederen» gikk Steen gjennom alt som var tilgjengelig av ordinær historie, skrevet av vestlige historikere, hvilket var «forbausende lite» – og fortsatte til bysantinsk historie. Han ville finne ut hvem bokens historiske skikkelse, Enrico Dandolo, dogen av Venezia, kan ha vært. Det var på hans ordre, og med pavens dårlig skjulte velsignelse, at korsfarere fra Europa plyndret og ødela den da så mektige byen, der 75 prosent av verdens gull fløt gjennom, på korstog nummer fire for 819 år siden.

Avkledde arr

Om opptakten til romanen forteller Steen hvordan han i 2001 satt på en benk utenfor Hagia Sofia, engang verdens største kirke – i dag moské og museum, fremdeles med synlige sår etter herjingene. En gresk munk på gjennomreise syntes det var helt på sin plass at skadene ikke ble reparert, at de avkledde arrene gjør at man ikke glemmer. Til Steen sa munken:

«For meg er Hagia Sofia først og fremst et minnesmerke over skaden fra 9. til 12. april 1204, da korsfarerne plyndret byen. De drepte og voldtok sine kristne brødre og søstre inne i kristenhetens største kirke. Har du ikke hørt om det?».

Det ble et skjellsettende øyeblikk for Thorvald Steen, som fastslår: – Ingen av mine lærere på skolen eller professorer i historie eller idéhistorie på universitetet har lært meg noe som helst om Det fjerde korstoget.

Alt rives ned i denne (ifølge forlaget) siste historiske romanen fra Steens penn. Ikke bare bygninger, men også en by drevet på en pluralistisk måte.

– Det som for meg er utrolig oppsiktsvekkende, er at vi har lært så lite om Konstantinopels betydning for vår historie. For Olav Hardråde og Olav den hellige bygget sin pengepolitikk på det de lærte der, siden nordmenn tjenestegjorde i nær 200 år i Væringgarden der.

– Har et mål

Steen kaller Konstantinopel for «verdenshistoriens viktigste by», og sier den ble en åpenbaring for ham fra første stund. Når han skildrer byens rystende fall, er det gjennom øynene til en lærd, nå degradert til den groteske dogens påkleder.

– Min metode er å undersøke nøye om det fantes muligheter før jeg kan la fantasien flomme. Påklederen kunne levd, men jeg skaper ham. Jeg vil si jeg har et mål med dette, røper han:

– Det som er nyttig for oss alle, er at vi blir kjent med nye deler av verden og dermed oss selv. Menneskene har en utrolig evne til å utslette negative spor i sin egen bakgrunn. Å skrive romaner, enten de er selvbiografiske eller historiske, er at jeg som forfatter er friere enn en faghistoriker. Min fortelling slutter ikke der empiriske fakta stopper. Seierherrene utsletter ofte spor.

Viktige, men usynlige

Den historiske romanrekken, som en anmelder mener viser «hvilken betydning den historiske romanen kan ha for en større forståelse av historien», begynte med Charles Darwin i «Don Carlos» fra 1993.

Den tidligere pleiemedhjelperen med fagbrev som maler hadde studert filosofi, historie og idéhistorie som voksen. Etter å ha startet med dikt kom trangen til noe mer. For å skrive romandebuten tok Steen tok med seg kona og sin unge sønn til Buenos Aires, som Darwin besøkte tre ganger under sin store jordomseiling og som senere resulterte i storverket «On the Origin of Species».

– Jeg ville rett og slett skrive romaner om disse historiske menneskene som har preget meg med sitt tankesystem, men som egentlig var usynlige, sier Steen og ramser opp Darwins brytning mellom tro og ikke-tro, Sigurd Jorsalfar som langt fra var noen pilegrim, men «en hardcore korsfarer og kriger som drepte alle vantro han møtte», og Richard Løvehjerte – også han korsfarer og helt annerledes enn Steens bilde.

– Han var kristenfundamentalist og en jødehater som startet London-massakren av jøder dagen etter at han ble kronet, sier Thorvald Steen uten å vike. Og deler sin forskrekkelse over at ingenting av dette står i pensum – verken på videregående skoler eller universiteter.

Det vi fortier

Saladin oppdaget han i en samtale med en palestinsk forfatterkollega som «forbløffende rolig» taklet det å ha fått sønnen skutt i hjel skolegården og sa «Jeg har lært dette av Saladin». Som altså var sultan av Egypt og Syria, beseirer av nevnte korsfarere – men som også åpnet Jerusalem for alle trosretninger. Ham visste Steen knapt noe om, medgir han i dag.

Utover i bokrekken oppdaget Steen at Snorre Sturlason, han som skrev kongesagaen vår og ledet Alltinget, ble erklært fredløs og drept hjemme på sin egen gård på ordre av Håkon Håkonsson, noe Steen hevder vi fortier.

– Vi later jo til og med som om Snorre er norsk, sier han med glimt i øyet og fortsetter heltebildenedrivingen ved å fastslå at Aleksander den store utslettet en rekke lands og språk på sin erobringsmarsj, og det med selveste Aristoteles som mentor.

Sist uke, 30 år senere, avsluttet Thorvald Steen sin kritikerroste, historiske septett med «Påklederen». Men legger til:

– Jeg sier ikke at jeg aldri mer skal skrive en historisk roman.

Thorvald Steens historiske septett:

• «Don Carlos» (1993), om Charles Darwin
• «Konstantinopel» (1999) om Sigurd Jorsalfars tid i byen
• «Den lille hesten» (2002), om Snorre Sturlasons fem siste dager
• «Kamelskyer» (2004), der han løfter frem Saladin
• «Løvehjerte» (2010), om Richard Løvehjerte»
• «Det usynlige biblioteket» (2015), viet Aleksander den store
• «Påklederen» (2023), om den venetianske dogens påkleder som blir vitne til plyndringen av Konstantinopel