Anja Skybakmoen hyller iranske stemmer på nytt album

Da Anja Skybakmoen for første gang ble presentert for musikken og historien til den iranske artisten Googoosh, var det som om noe i hjertet hennes åpnet seg. Selv om musikken var på et ukjent språk, ble Anja umiddelbart sterkt berørt av det hun hørte.

– Musikken rørte meg helt inn i sjelen, og selv om jeg ikke forsto verken teksten eller språket, var det som om jeg likevel skjønte intuitivt hva den handlet om. Jeg fikk en opplevelse av at følelser og mening lekket ut imellom bokstavene, og av arrangementene, forteller Skybakmoen.

Den sterke opplevelsen satte spor, og Anja bestemte seg for å gjøre et dypdykk i persisk musikk og kultur. Hun leste seg opp på hvordan den iranske revolusjonen på 70-tallet innførte sang og konsertforbud, og kneblet landets musikkscene. Selv Googoosh, som er en av Irans største stjerner, ble ilagt forbud mot å synge og opptre da revolusjonen inntraff. Etter 20 år med portforbud klarte hun omsider å flykte fra Iran, og tusenvis av mennesker fra hele verden kunne igjen flokke seg til konsertene hennes.

– Jo, lenger jeg kom på denne reisen innen persisk musikk og historie, jo tydeligere ble det for meg at Googoosh sin musikk har en spesielt stor betydning for både de iranske kvinnene i hjemlandet, men også for dem som måtte flykte etter den iranske revolusjonen, utdyper Anja.

Den første Googoosh-sangen Anja Skybakmoen hørte var Sahel O Darya, som er en iransk trøstesang som har gått på folkemunne i generasjoner. Låten ble gjort verdenskjent på 70-tallet med Googoosh sin tolkning. Dens budskap er universelt og byr på trøst, lindrende ord og beroligende stemning, som et stille pust på tvers av kontinenter.

– Siden første gang jeg hørte Googoosh sin tolkning av denne iranske trøstesangen fikk den en helt spesiell plass i hjertet mitt. Den har blitt som en rød tråd gjennom hele albumet. Den finnes i tre ulike versjoner på plata, både på persisk og gjendiktet til norsk.

Innimellom disse låtene står blant annet mine egne komposisjoner som korte og lengre intermezzoer. Sammen står de alle og forsterker og utfyller hverandre, og forteller om sorg, håp, lengsel og kjærlighet. Og på et overordnet plan: forståelse, respekt og ydmykhet, forteller artisten, før hun legger til:

– På mitt nye album prøver jeg å formidle mitt møte med den iranske musikken, et møte som er fullt av kjærlighet, respekt og ydmykhet. Dette er min hyllest til Googoosh og andre iranske stemmer – som var og er stilnet, som holdes fast og ikke blir hørt. Dette er en hyllest til kampen for frihet, som enda ikke er vunnet, men som fortsetter i full styrke den dag i dag. Hjertet mitt blør for kvinnene i Iran, samtidig som jeg blir utrolig berørt av motet de viser ved å stå så tydelig opp mot kjønnsbasert undertrykkelse, diskriminering og vold, og rett og slett risikerer livet for å skape endring. Jeg mener vi må støtte opp om kvinnene i Iran, og jeg prøver å sette søkelys på den kampen mine medsøstre står i.

I en tid med mye uro og urettferdighet, ønsker Anja Skybakmoen å bruke stemmen sin til å bidra med det hun kan aller best; å synge og formidle, men også til å løfte frem andre kunstnere.

– På reisen med å lage dette albumet, har jeg vært så heldig og møtt mange nye mennesker som har vært med på å forme dette solidaritetsprosjektet. Med meg på laget har jeg blant annet poeten, menneskerettighetsforkjemperen og kvinneaktivisten Asieh Amini. På sporet Jord-poesi har jeg tonesatt ett av Asiehs dikt. Her byr vi på et fengslende møte mellom nordisk jazz og vakker, iransk poesi, som vi håper vil sette varige spor i lytteren. Jeg har også vært så heldig å få den kjente iranske kunstneren Ghazisha til å male coverbildet, og ikke minst er jeg takknemlig for å ha fått med meg den iranske musikeren og komponisten Mirsaeed Hosseiny Panah. Disse har på hver sin måte vært med på å gi dette albumet enda mer dybde, mening og kontekst, forteller en tydelig rørt Anja, før hun avslutter:

– På dette albumet synger jeg på to språk; norsk og persisk. Jeg tror at ved å være nysgjerrig, lytte til og lære av hverandre, kan vi også komme mye nærmere hverandre. Selv om vi lever i vår behagelige, lille boble her opp i nord, må vi ikke glemme våre medsøstre rundt om i verden som kjemper for grunnleggende menneskerettigheter. Denne gangen prøver jeg å bidra ved å sette ekstra søkelys på den daglige kampen de iranske kvinnene står i. Samtidig håper jeg at dette albumet kan virke samlende, og ikke minst gi håp og trøst til lytteren uavhengig av statsborgerskap.