Truende, mørke skyer for museene?

Fredag 6. november ble det klart at kommunene Bergen og Oslo, med deler av omegnene, påla museene å stenge dørene i en periode igjen. I første omgang er det snakk om for to og tre uker, og vi håper at det holder. Samtidig anbefalte regjeringen å «stenge eller begrense virksomheter som har stort potensial for smittespredning», blant dem museene.

Så langt er det ikke påvist smitte knyttet til aktiviteter i museene. Forskjellsbehandlingen av museer og biblioteker er ikke så lett å forstå, utover at risikofaktorer som transport veier tungt. Museene følger imidlertid lojalt de påleggene de får, og mange museer rundt om i landet tilpasset i helgen aktivitetene sine for å bidra til å bremse smitten.

Den første oppsigelsen

Flere museer merker imidlertid at dette koster, ikke minst når de står foran det som for mange er en av høysesongene, med julemarkeder og julesalg i butikkene. Den første oppsigelsen er nå en realitet. Museumsforbundets siste undersøkelse viser at noen museer nå vurderer tiltak som nedbemanning og permitteringer, mens langt flere utsetter ansettelser når stillinger blir ledige, reduserer investeringene, kutter i nødvendige vedlikeholdsarbeider og avlyser eller utsetter produksjon av utstillinger. På sikt vil dette kunne svekke museenes mulighet til å arbeide godt med sine kjerneoppgaver og fornyelsen i tilbudet til publikum. Det vil også kunne bremse ringvirkningene av museenes aktivitet i samfunnet blant dem som leverer varer og tjenester.

Dyster rapport

Kulturrådets slipp av den siste rapporten fra Menon / BI: CCI tegner også et dystert bilde av situasjonen for kulturlivet: Kjernekompetanse trekkes frem som en viktig faktor for hvordan sektoren vil klare seg fremover. Det påpekes også at kultursektoren har større tap under pandemien enn andre sektorer, og at inntektsbortfallet har økt med nær 20 prosent fra mars til september. Menon / BI: CCI anslår at inntektsbortfallet for museum og kulturarv er på 25 prosent. Museumsforbundets ferske undersøkelse understreker at over 60 prosent av museene melder om at inntektene i 2020 er under 60 prosent av 2019-inntektene. Nær 30 prosent melder om inntekter under 40 prosent av fjorårsnivået.

Inntektene henger sammen med besøket, og nær 62 prosent av museene melder at besøket i 2020 ligger under 60 prosent av besøket året før, og nær 22 prosent av disse hadde mindre enn 30 prosent av besøket i 2019.

Krisen er dypere for kulturbedrifter

Mange av museene hadde godt besøk i juli, mens nordmenn flest ferierte. Besøkstallene for august-september viser at besøket sank drastisk etter det. Bare noen få museer hadde mer besøk i august-september enn året før. I tillegg til Kistefos og Midt-Troms-Museum var det Norsk jernbanemuseum, Varanger museum og Dalane Folkemuseum som hadde størst økning i forhold til i fjor i august, mens bildet snudde i september. Svært mange har da en nedgang på mellom 70 og 93 prosent i forhold til tilsvarende nivå i 2019. Det er en dramatisk utvikling, og vil ikke kunne oppveies av skolebesøk og DKS-aktiviteter som heller ikke gir store inntekter.

Menon / BI: CCI understreker i sin rapport at krisen er dypere for bedriftene i kultursektoren enn for bedrifter i andre deler av økonomien, og påpeker at et relativt lite antall bedrifter «har valgt å søke kontantstøtte for å få dekket faste kostnader i perioden mars til august 2020». Her har forskerne nok ikke klart å fange opp at denne ordningen ikke treffer flertallet av museer så godt. Det er nok andre ordninger som har vært viktige for museene, ikke minst krisepakken for museer og kulturinstitusjoner med mer enn 60 prosent offentlig støtte.

At institusjonene med under 60 prosent offentlig støtte er dem som har størst inntektsfall under koronakrisen er ikke overraskende. Dette er fordi svært mange av museene har flest utenlandske turister og er flinkest til å tjene penger. Med de tiltakene de har måttet etterleve siden 12. mars har potensialet for inntekter forvitret, mens hjelpetiltakene ikke nødvendigvis har svart på utfordringen. Flere museer venter fortsatt på utbetaling fra andre runde av kompensasjonsordningen for arrangører og leverandører, og regner på om og hvordan den vil hjelpe dem de siste månedene i 2020.

Virksomheter som ikke har næring som formål, særlig de som ikke er skattepliktige, blir straffet og risikerer å bli nedlagt, ifølge Menon-rapporten. I denne gruppen finner vi museene. Jeg håper at Kulturminister Abid Q. Raja og Regjeringen som helhet har merket seg dette sitatet fra rapportens konklusjon: «Fra et kulturpolitisk ståsted ville det være svært uheldig, da mange av disse aktørene representerer både viktig kunst- og kulturkompetanse og sysselsetting i sektoren. Det bør derfor vurderes om det kan gjøres unntak fra de generelle kompensasjonsordningene her, eller at det innføres sektorspesifikke ordninger som spesielt ivaretar disse ikke-skattepliktige organisasjonenes behov.» (s.72)

I dag er det fortsatt museer som faller utenfor etablerte ordninger, og derfor har liten eller ingen hjelp av de ulike etablerte tiltakene. Den nyetablerte stimuleringsordningen treffer jo litt dårlig når kommuner stenger ned museene, og det er usikkert om og hvordan den treffer dem som fortsatt får holde åpent. Den siste utviklingen understreker i alle fall at det er behov for å se på dette med nye øyne. Museumsforbundet har allerede foreslått den sektorspesifikke ordningen Menon/BICCI foreslår: at alle museer innlemmes i en tilsvarende ordning som er innført for museer, og andre kulturinstitusjoner, med mer enn 60 prosent offentlig støtte. Denne viste Menon/BICCI i den forrige rapporten at traff godt, og den er enkel å etablere da man alt har svært gode tall for KUD-museene gjennom budsjettsøknader i tillegg til tall fra museumsstatistikken.

Se tabell over besøkstallene her