Museumsdebatten: – Mangel på kunsthistorisk kompetanse får konsekvenser

I et innlegg i Aftenposten skriver flere professorer og direktører knyttet til kunstfeltet at de ser med uro på utviklingen i norske museer.

Bakgrunnen er blant annet at det for et par uker siden ble klart at Munchmuseet ansetter fire nye avdelingsledere uten kunsthistorisk bakgrunn eller erfaring fra kunstfeltet.

Det har satt i gang en stor debatt om kunst og ledelse:

– Jeg sier ikke at kunsthistorikere ikke kan være gode ledere, men det er lederegenskapene som er avgjørende, ikke ekspertisen du har, sier tidligere Munch-direktør Stein Olav Henrichsen til Klassekampen.

Mikkel Bogh, som nylig takket av som direktør for Statens museum for kunst i København, sier derimot at «en statsviter som mangler mangeårig erfaring fra kunstfeltet, kan simpelthen ikke delta i dialog med andre fagfolk, museer og forskningsinstitusjoner på samme måte som en kunsthistoriker».

• LES OGSÅ: Slik jobbet direktøren for å realisere Munch-drømmen.

– Merkbare endringer

Sistnevnte får støtte fra blant andre Ina Blom, professor ved Universitetet i Oslo, Hanne Beate Ueland, avdelingsdirektør ved Stavanger Kunstmuseum og Kristin B. Aavitsland, professor og leder for Det norske Institutt i Roma.

Verken Nasjonalmuseet, Munchmuseet, Kode eller Sørlandets Kunstmuseum har en øverste leder som er kunsthistoriker, skriver de i Aftenposten. «I det gigantiske Nasjonalmuseet – en sammenslåing av fem kunstinstitusjoner – sitter bare én kunsthistoriker i ledergruppen»

De mener dette har skjedd i løpet av noen få år, og at resultatet allerede er merkbart:

– Kolleger i feltet forteller om kuratorforakt og manglende forståelse for hva jobben deres går ut på, og hva museer faktisk er, skriver de blant annet.

De mener dette også svekker norske museer i internasjonal sammenheng.

– Uten nettverk og faglig tyngde blir de også marginale figurer i internasjonal sammenheng, lettvektere i forhandling om lån og samarbeid med museumsledere som har solid kunsthistorisk kompetanse, gjerne på doktorgradsnivå.

Bak innlegget står også Katya García-Antón, direktør ved Nordnorsk Kunstmuseum, Knut Ljøgodt, dr. philos ved Nordic Institute of Art og Øystein Sjåstad, professor ved Universitetet i Oslo.

Vektlegger tverrfaglighet

Redaktør Magne Lerø mener det er tverrfaglighet i ledelsen av større virksomheter som gjelder i dag.

– Det er en fordel om ledere har best mulig greie på hovedaktiviteten i en virksomhet. Men det er viktigere at markedsdirektøren har høy kompetanse på markedsføring enn kjennskap til Munch, skriver han i en kommentar i Samtiden i forbindelse med kritikken Munch-ledelsen har møtt de siste par ukene.

– Vi må heller ikke komme dit at kunsthistorikere eller andre fagfolk ikke kan ha lederansvar. Man kan fungere utmerket som leder uten utdannelse i økonomi eller strategi.