Magne Lerø: Snare er ikke Kodes problem

­KOMMENTAR: Det er ingen vei utenom, mener styret og ledelsen ved Kode i Bergen. De må kutte rundt 16 millioner kroner i årlige kostnader.

Kode forvalter syv museer, blant annet arven etter Edvard Grieg og Ole Bull og en av landets største kunstsamlinger.

Museet har i mange år vært åpne om at de er betydelig underfinansiert. De holdt på å gå konkurs i 2020.

– Det er ikke mulig å drive landets nest største kunstmuseum med de bevilgningene vi har hatt, og vi går med underskudd år etter år, uttalte direktør Petter Snare til Samtiden for noen uker siden.

Ni årsverk skal spares inn. De som vil slutte frivillig, er bedt om å melde seg. Da får de slutte med en gang og får lønn i fire måneder. En beskjeden sluttpakke, men er kassen tom, er det ikke mulig å tilby bedre sluttavtaler. De er ikke juridisk forpliktet til å tilby mer enn lønn i 3 måneder og kan endatil kreve at de ansatte jobber i oppsigelsestiden. Ansatte som har mer enn 10 års ansiennitet, får to månedslønner ekstra

Varsel mot Snare

Det har vært uro ved museet i lengre tid. Direktør Peter Snare har også fått et varsel mot seg.

Subjekt har skrevet på lederplass at Snare bør få sparken om han ikke trekker seg. Styret mener imidlertid at Snare gjør en god jobb. Kode har hatt vekst og framgang de siste årene til tross for økonomiske problemer.

I Aftenposten i dag skriver 13 kuratorer ved Nasjonalmuseet at de ikke vil «sitte og se på at ansatte presses til å ta ansvaret ledelsen har.»

De peker på at museets styre og direktør er økonomisk, juridisk og moralsk ansvarlige for situasjonen og at de ikke skal inngå forpliktelser som overskrider de økonomiske rammene.

Kuratorene reagerer på at styret og ledelsen ikke har godtatt innsparingsforslag fra de ansatte. Grunnen til det er at ledelsen mener det de ansatte foreslår, ikke vil være tilstrekkelig. De må ned med faste kostander. Det betyr færre ansatte.

Kuratorene surrer når de påstår at ledelsen presser de ansatte til å ta ansvaret ledelsen har. Det er styre og ledelse som har det økonomiske ansvaret for en institusjon. De har ikke presset ansatte til å ta ansvar for noe som helst.

Ansatte under press

At noen ansatte kan føle et press til å slutte med fire måneder lønn, er noe annet. Det er surt at ansatte mister jobben. De 13 kuratorene har rett i at det kan få negative konsekvenser for museet.

At museet må nedbemanne gjør ikke inntrykk på de som gir støtte til Kode – først og fremst bystyret i Bergen og Kulturdepartementet.

Regjeringen har dessuten fratatt kulturinstitusjoner muligheten for egenfinansiering via gaveforsterkningsordningen.

Det hjelper tydeligvis ikke Kode at kulturminister Lubna Jaffery er fra Bergen. Det er mange som klager sin nød til henne for tiden.

Direktøren har sikret sin egen privilegerte posisjon, skriver kuratorene. De viser til at Petter Snare får dekket pendlerutgiftene frem og tilbake til Oslo–Bergen og at museet betaler leie til direktøren for hans egen bolig i Bergen.

Leier egen pendlerbolig

Det virker suspekt at museet skal betale for at Snare skal bo i sin egen bolig. Men det er ikke hans ansvar. Det er styret som har inngått en slik avtale. Styret mener Snare er verd en lønn på rundt 1,6 millioner i året og flybilletter og husleie som koster museet rundt en halv million i året.

Direktøren ved Nasjonalmuseet hadde en lønn på to millioner i fjor.

Styret har inngått en for raus avtale med Snare, men de er forpliktet på det de har avtalt. Når en virksomhet havner i et økonomisk uføre, bør det få konsekvenser for lønnsutviklingen til både ledelse og ansatte.

Styret bør vise både ansatte, omverdenen og de bevilgende myndigheter at de tar den økonomiske situasjonen på alvor ved å fryse lønnen til direktør Petter Snare. Det beste er om han tar initiativ til det selv. Minimum er at han sier det er forståelig om styret fatter et slikt vedtak.