Kunstmarkedet vil falle sammen

Verdens veldig rike har lenge brukt kunst som spekulasjonsobjekt, og prisene har vært deretter. Med hardere tider er kunstinnkjøp ifølge Solhjell noe av det første som vil ryke. De store samlerne vil trolig selge, og en masse verker vil komme på markedet samtidig.

Det vil gagne de som sitter klar med en innkjøpspott – slik som de store norske museene. Solhjell tror imidlertid ikke norske museer vil falle for fristelsen til å kjøpe kunst av tvilsom verdi bare fordi prisene har falt.

En annen utvikling han forutser, er at det det norske kunstmarkedet blir relativt viktigere fremover, og derfor blir særlig private gallerier her hjemme mer attraktive for flere kunstnere.

– Det reises mindre, og slik vil det fortsette i hvert fall en god stund fremover. Alle de store utstillingene og biennalene er jo avlyst, og transport av kunst blir også vanskelig, påpeker Solhjell.

Kunstnerne mister inntekter

Kunstnerne vil utvilsomt miste en god del inntekter fra store norske selskaper, som har vært en god inntektskilde for mange. Bedriftene vil neppe prioritere kunstkjøp foran egen kjernevirksomhet og egne ansatte. Kunstnerne vil også miste en del inntekter fra større gallerier med restriksjoner på hvor mange publikummere som slipper inn samtidig.

Han regner derimot ikke med at støtten fra staten vil bli lavere. KORO – Kunst i offentlige rom – kan få økte bevilgninger for å kunne gi oppdrag til flere kunstnere.

– Alle andre grupper får kompensasjon i koronakrisen, så jeg vil finne det helt urimelig at kunstnere skal bli glemt, sier kunstsosiologen.

– Billedkunstnere og kunsthåndverkere er selvstendig næringsdrivende som vil merke krisen hardt i først omgang, sier han. Solhjell tror heller at flere kunstnere vil få stipend, at stipendstørrelsen kan øke eller at stipendene blir mer langvarige for å kompensere for bortfall av inntekt, inkludert vederlag for styreverv, kuratorvirksomhet og lignende.

Private gallerier vinner

Kunstsosiologen tror at kunstnere i større grad vil søke seg til private gallerier for å få større salgsinntekter.

– Siden galleriene vil satse på kunstverk de tror har størst salgspotensial, kan dette lett oppfattes som en kommersialisering av kunsten. Det er vel her mer snakk om en sterkere tilpasning til markedet, og ikke reduksjon i krav til kunstnerisk kvalitet, sier han.

Markedet for mindre salgsgallerier spår han at først vil falle, men bli bedre på sikt. Det er allerede en utvikling på gang hvor kommersielle gallerier inviterer kunstnere på kunstaftener sammen med publikum, arrangerer foredrag, viser folk rundt og lager virtuelle omvisninger på nettet. Alt dette tror han vi fortsette og forsterkes.

– Små norske gallerier vil måtte bli mer aktive, fordi de ikke har noe valg, sier han.

– Vil dette rokere på hierarkiet av hvilke kunstnere og kunstformer som har høyest prestisje innad – på hva som regnes som det ypperste?

– Det tror jeg ikke, for det å være «kommersiell» har svært lav verdi blant kunstnere. Med få unntak: Hvis for eksempel en kunstner har slitt lenge, og alle vet det, og så får han plutselig suksess, unner alle ham det.

Mer norsk språk

– Hva med engelsk som kunstspråk?

– Der tror, og håper, jeg det blir en dreining mot norsk, slik at norske kunstnere i det norske kretsløpet begynner å sette norske navn på verkene sine igjen. Og at de igjen skriver om verkene sine på norsk, sier Dag Solhjell.