Museum

– Først og fremst må vi få stor oppmerksomhet om Kunstsilo, sier Reidar Fuglestad, administrerende direktør i Kunstsilo, om på spørsmål om hvordan de skal nå målet om 150.000 besøkende per år. Illustrasjonen viser et utstillingsrom i Kunstsilo Kristiansand.

Det har vært mye rabalder. Nå gleder sjefen for Kunstsilo seg til åpningen

Etter syv år, mye bråk og politisk splittelse, åpner Kunstsilo og Tangen-samlingen i mai.

Publisert Sist oppdatert

– Etter syv år som administrerende direktør for Kunstsilo i Kristiansand: 11.mai åpner dere Kunstsilo med 3.300 kvadratmeter med kunst. Hva gleder du deg mest til?

– Jeg gleder meg til mye, men aller til mest til endelig å få vise alt det vi har jobbet med i 7 år for publikum, få anledning til å invitere gjester inn, være inkluderende og tilgjengelig. Vi er stolte både av den fantastiske kunsten og den spektakulære bygningen vi skal vise fram.

– Hva er det største spenningsmomentet nå i innspurten?

– Nettopp det er nok det største spenningsmomentet; at alt skal settes i gang samtidig. Vi viser omfattende og mangfoldige utstillinger, vi åpner flere serveringssteder, vi skal ha en flott butikk med spennende produkter, vi skal gjennomføre mange arrangementer og vi skal være et godt vertskap – det er mye som skal klaffe for å tilfredsstille et forventningsfullt publikum.

– Tangen-samlingen beskrives som verdens største samling av nordisk modernistisk kunst fra perioden 1910-1990. Liker du selv den typen kunst? Og hva liker du / liker du ikke?

– Jeg blir litt slått i bakken av store verk på vegg, jeg liker også mye av det fargerike med sterke uttrykk og så er jeg veldig glad i kunsthåndverk. Det er vel ikke så mye jeg ikke liker, men noe kan jo berøre sterkt, det er sterke historier og det kan være ubehagelig, men allikevel en opplevelse som får en til å skifte perspektiv.

Reidar Fuglestad, administrerende direktør i Kunstsilo. Foto Øyvind Risvik

– Oljefondsjef Nicolai Tangen ga samlingen sin til museet. Hva har vært/ er hans rolle – og hvordan er han å samarbeide med?

– Nicolai Tangen er årsaken til at Kunstsilo eksisterer. Det hadde jo aldri blitt noe prosjekt, dersom han ikke hadde gitt sin kunstsamling til Kristiansand. Hans rolle nå, er at han sitter i styret.

– Han er en fantastisk person å samarbeide med. Han er inspirerende med mye energi og høyt tempo. Han har en smittende lidenskap for kunst og for sin samling, det smitter på oss alle. Han er også ambisiøs på våre vegne og det får oss til å strekke oss lenger. Han er raus og støttende som person.

– Du har tidligere vært sjef i Dyreparken i Kristiansand og for Dyreparken utvikling. Hva er likheten mellom å lede en dyrepark og en Kunstsilo?

– Det er flere likheter enn forskjeller. Det som er helt sammenfallende, er at det handler om å lede virksomheter som har ambisiøse og kunnskapsrike medarbeidere, forventningsfulle gjester og innholdsrike produkter og opplevelser og tilby.

– Målet til Kunstsilo er 150.000 (!) besøkende per år. Hvordan skal det gå til?

– Det er mange virkemidler som skal til for å nå ambisiøse målsettinger. Først og fremst må vi få stor oppmerksomhet om Kunstsilo, det tror jeg vi har klart så langt. Men viktigere enn det, er at vi tilbyr verdifulle opplevelser for våre gjester som gjør at de kommer tilbake gang på gang. Det må skje noe hele tiden på Kunstsilo. Vi må evne å være aktuelle og relevante for folk. Vi må senke terskelen, invitere og inkludere. Vi må være tilgjengelige. Vi må være åpne når folk har fri, altså flere kvelder i uka. Vi skal nå fram til flere.

– Kornsiloen og den offentlige pengebruken skapte rabalder og politisk splittelse. Hva har gått mest innpå deg i disse konfliktene?

– Det har til tider vært meget krevende, ikke bare for meg, men for alle våre medarbeidere. Det som har gått mest inn på meg, er å bli tillagt motiver man ikke har, konspirasjonsteorier, fake news og jakt på enkeltpersoner. I et lokalsamfunn blir man konfrontert overalt både på jobb og i fritiden. Over lang tid blir det ganske utmattende.

– All denne kritikken har imidlertid medført at utrolig mange kjenner til oss. Det er viktig å snu kritikken til en positiv energi og vise fram det vi drømmer om å få til.

– Hvor ligger de største mulighetene og utfordringene fremover?

– Muligheten ligger i å skape et av Nord Europas mest nyskapende senter for kunst- og kulturopplevelser. Med verdens største samling innen Nordisk Modernisme, er det ufattelig mange muligheter for å sette seg på kartet regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Nysgjerrigheten er stor, så det er bare å benytte muligheten.

– Utfordringene kan kanskje sammenfattes best i Kunstsilos evne til å utfordre det etablerte, være relevant og aktuelt i alt man gjør og tilby opplevelser til publikum som gjør at de kommer igjen og igjen fordi vi berører den enkelte i det livet de lever og at vi tar del i samfunnsutviklingen.

– Hva er det beste rådet du har fått / lest om ledelse?

– Det mangler aldri på gode råd om ledelse. For min del er kanskje et av de beste er å tillate at det gjøres feil for å lære av dem. Hvis du aldri gjør feil, gjør du for lite. Dersom aldri du gjør feil, tar du ikke nok risiko. Det medfører for lite eksperimentering, videreutvikling og forbedring.

– Ellers er det viktig å løfte fram medarbeidere, vise kompetansen når det går bra. Når det går dårlig, motgang eller kritikk, står lederen foran og er frontfiguren.

– Det er også viktig å ha mot til å være visjonær, og å huske at «smil og latter smitter mer enn influensa».

... og det dårligste?

– De dårlige rådene har jeg ikke festet meg ved. Det finnes mange dårlige eksempler på lederskap. Jeg er mest opptatt av å lære og adoptere gode råd.

– Hva er din beste rutine for å få en effektiv arbeidsdag?

– Det er å hver dag ha konkrete målsettinger på hva jeg skal få utrettet den aktuelle dagen, og samtidig skape rom for å være tilgjengelig for mine medarbeidere.

– Fritt valg på øverste hylle, uavhengig av tid og sted, hvilken leder har du lyst til å jobbe med eller for?

– Det har jeg faktisk aldri reflektert over. Jeg har stor respekt for en mengde ledere. Jeg tenker at jeg kunne jobbe sammen med mange av dem og lære av ulike ledertyper.

– Jeg hadde en veldig positiv erfaring med min leder tidlig i min karriere som leder.

– Han var til stede for meg både nok det gikk bra og når det var problemer. Han hadde en egen evne til å ha kontakt med alle deler av organisasjonen fra ledere til medarbeidere og var veldig samlende. Han hadde store ambisjoner for hva vi skulle oppnå.

– Det var Jon Erik Nygård som var konsernsjef i Color Line. Han lærte jeg veldig mye av og det har vært veldig nyttig for meg i min utvikling som leder.

Reidar Fuglestad

Administrerende direktør for Kunstsilo

Ble headhuntet til stillingen som sjef for Sørlandet kunstmuseum og Kunstsilo i 2017.

Var tidligere konsernsjef for Dyreparken i Kristiansand og deretter Dyreparken Utvikling. Ledet fra 1999 arbeidet med å utvikle Dyreparken med omkringliggende parker, hoteller og spisesteder. Før Dyreparken jobbet Fuglestad i Color Line.

Kristiansand dyrepark hadde 471.000 besøkende da Fuglestad ble direktør i 1999. De to siste årene han jobbet der var det over millionen.

Fuglestad har en bachelor i økonomi, data og markedsføring fra Agder distriktshøyskole.

Powered by Labrador CMS