Den tidligere Munch-direktøren har kastet seg inn i høstens store museumsdebatt

– Jeg sier ikke at kunsthistorikere ikke kan være gode ledere, men det er lederegenskapene som er avgjørende, ikke ekspertisen du har, sier Stein Olav Henrichsen i et intervju med Klassekampen.

Flere har flere hevdet at det foregår en utarming av kompetansen ved museet. Kunsthistoriker Knut Ljøgodt foreslo å legge inn et krav om slik ekspertise i en framtidig museumslov.

Det er en svært dårlig idé, sier Stein Olav Henrichsen til Klassekampen.

Ifølge ham trenger museene langt bredere kompetanse for å holde tritt med kravene som stilles til dem – og det er helt uproblematisk at ledelsen ved et museum består av for eksempel statsvitere og økonomer.

– Det skjer større endringer i samfunnet og museumsverden enn noen gang før. Det er grunnen til at vi ser en tendens til profesjonalisering av museene, sier Henrichsen til avisa.

• LES OGSÅ: Slik jobbet direktøren for å realisere Munch-drømmen.

Flere reagerer

Men ikke alle er er enige med ham.

– En statsviter som mangler mangeårig erfaring fra kunstfeltet, kan simpelthen ikke delta i dialog med andre fagfolk, museer og forskningsinstitusjoner på samme måte som en kunsthistoriker, sier for eksempel Mikkel Bogh, som nylig takket av som direktør for Statens museum for kunst i København.

Også Karin Sidén, overintendent ved Stockholm-museet Prins Eugen Waldemarsudde, vektlegger kunstfaglig kompetanse.

– Hos oss er det tradisjon for å ansette personer med høyere kunstvitenskapelig kompetanse, sier hun til avisa.

– Kolossal vekst

Da Stein Olav Henrichsen for 13 år siden ble ansatt som sjef for Munch-museet, ble han møtt med skepsis fra ledende figurer innen kunstmiljøet. Han er musiker og hadde ikke spesielt god greie på Munchs kunst. Han hadde derimot bred erfaring som leder innen kulturfeltet.

– Det må kunne sies at det gikk utmerket med Henrichsen ved roret i 12 år. Munch står sterkere enn noensinne, skriver redaktør Magne Lerø i en kommentar i Samtiden.

Da Henrichsen overtok Munch-museet, besøkte Oslo-folk museet på Tøyen i gjennomsnitt hvert 35. år.

− I Oslo besøkte innbyggerne Munch-museet en gang når de gikk på skolen og en gang når de fikk besøk i voksen alder. That’s it, sa Henrichsen i et lengre intervju med Samtiden etter at gigantprosjektet med å «flytte Munch» var ferdig.

− Dette måtte vi gjøre noe med. Besøkstallet på Tøyen bestod stort sett av turister.