Magne Lerø: Kunst i siloen som publikumsmagnet

­Det har falt flere kristiansandere tungt for brystet at ledelsen ved Sørlandets Kunstmuseum valgte å presentere programmet for storsatsingen Kunstsiloen i London og ikke i Kristiansand.

Fædrelandsvennens kulturredaktør, Karen Kristine Blågestad, mener at en lansering i Kristiansand var det minste man burde kunne forvente etter at Kunstsiloen har «splittet byen og vært spiren til en giftig debatt».

Hun reagerer på at det er det «kresne, blaserte og sofistikerte kunstmiljøet som flyr over kontinenter og landegrenser verden over» som først skal få vite når Kunstsiloen skal åpnes og hva som blir programmet.

Klassekampen innleder sin artikkel i dag med en uttalelse fra Lasse Årikstad, en godt etablert kunstner i Kristiansand hvor han også driver galleriet Palass: «Dette høres veldig kjedelig ut».

Dermed er tonen slått an – kjedelige greier og en ledelse som bommer på sitt publikum.

Sørlandets Kunstmuseum stengte i 2022 og åpner som Kunstsilo 11. mai 2024. Her vil publikum kunne se 700 verk fra oljefondssjef Nicolai Tangens kunstsamling, den britiske kunstneren Edmund de Waal og Axel Salto, en utstilling med «internasjonal digital samtidskunst», en egen utstilling for fotokunstner Mette Tronvold og en annen for prisbelønnede sørlandskunstnere.

Årikstad hadde forventet seg noe mer nyskapende og spenstig enn dette. Han reagerer også på at Tangens utstilling gis så stor plass. Men basisen for Kunstsiloen er Tangens omfattende samling. Den inneholder mye folk gjerne vil se.

Selv om Tangen ikke lenger tjener flere hundre millioner kroner i året, men bare rundt seks millioner, kan det være han vil kjøpe mer kunst. Nå har han i det minste plass til den kunsten han kjøper.

Direktør Reidar Fuglestad understreker i en samtale med Aftenposten at Kunstsilo ikke primært skal være et regionalt museum, men en destinasjon med nasjonal profil og av stor internasjonal interesse.

Kunstsilo vil sette Kristiansand på det europeiske kunstkartet. Det er dette de markerer ved å lansere programmet for åpningen i London.

Målet er å trekke årlig 150 000 publikummere til Kunstsiloen. Om de lykkes, vil det ha stor betydning for Kristiansand både økonomisk og profilmessig.

Åriksland mener de bør droppe et så ambisiøst mål. Han tror ikke det er realistisk.

Direktør Reidar Fuglestad holder fast på at han vil ha 150 000 inn gjennom dørene hvert år.

Mye av moderne kunst er for spesielt interessert. Den har liten appell til folk flest. Skal det være mulig å n å 150 000, må de få fatt i utstillinger som folk flest vil se.

Han får sikkert dronning Sonja til å stille ut.

Maud Angelica Behn har for tiden en utstilling på galleri Soon i Moss. Den har fått dårlig kritikk, men folk strømmer til for å se bildene hennes.

Fuglestad er ingen kunstekspert. Han er ekspert på å trekke publikum. Da må publikum få det de vil ha.

En publikumsgruppe er de Blågestad kaller «kresne, blaserte og sofistikerte» kunstinteresserte. Det er en del av dem i Europa.

Den andre grupper er folk flest som kommer til Sørlandet på sommeren. Når de først har kommet for å tilbringe noen timer i Dyreparken for eksempel, kan de bli en dag ekstra for å besøke Kunstsiloen som de har hørt mye om.

Den tredje gruppen er de som bor i Kristiansand om omegnen.

Det har vært stor motstand mot Kunstiloen. Den sitter godt i fremdeles. Det trenger ikke Reidar Fuglestad lenger bry seg om. Nå er løpet skikkelig i gang.

Går det som Fuglestad håper, vil etter hvert flere skeptikere og motstandere se mulighetene som Kunstsiloen gir Kristiansand,

De som frykter Kunstsiloen blir et pengesluk, holder nok fast på den frykten inntil det motsatte er bevist. En pengemaskin som Dyreparken blir Kunstsiloen aldri. Men med Kunstsiloen og Kilden vil Kristiansand stå stødigere blant landets ledelse kulturbyer.