Awo står bak Munch Ung-programmet: – Skal du nå flere i kulturlivet, må de føle seg snakket til

­

Awo Mahamoud Abdulqadir brukte seg selv som eksempel da hun skulle snakke seg inn i sin nye jobb.

– Jeg hadde aldri vært på det gamle Munchmuseet, jeg var en ikke-bruker selv. Jeg vokste ikke opp med kulturlivet på Stovner, der jeg er fra. Jeg følte ingen tilknytning til museer, med mindre det var i forbindelse med skolen. Rommene er åpne, men hva hindrer de unge å gå inn i de rommene? sier hun til NTB:

– Jeg følte ikke som ung at kunst- og kulturlivet i Oslo snakket til meg som jente på Østkanten. Kommunikasjon er viktig: Skal du nå flere i kulturlivet, må de føle seg snakket til.

På Munch jobbes det med å senke barrierer for kulturdeltagelse på alle nivåer. På publikumssiden er man opptatt av ikke-brukere og unge voksne. Abdulqadirs oppgave er å skape et fritidstilbud til ungdommer rundt i byen som er ikke-brukere i dag.

Forklarte på gaten

Nå vil hun åpne dørene for unge som ikke føler seg trygge i Munchs rom. Som ikke føler at de har noe der å gjøre. Noe lignende har hun vært med på å gjøre før – da hun under pandemien begynte som prosjektmedarbeider og aktivitetsleder på pilotbiblioteket Demo Linderud.

– Vi slet med å få beboerne til å komme inn. Ungdommene kom heller ikke, de følte at det ikke var for dem – det var noe som bare brått dukket opp. Jeg måtte bygge relasjoner til de lokale beboerne, og det utenfor biblioteket. Så jeg stilte meg opp ute på gaten og forklarte hva det var. På Munch ønsker jeg å gjøre det samme – men i en større skala, sier hun til NTB.

Munch Ung har som mål å gi ungdommer et sted å drive med grafisk design, filmproduksjon, kunst og hva de enn føler for. De unge brukerne får tilgang til maleutstyr, kameraer, programvare for redigering av foto, film og grafikk og mer – verktøy som «muliggjør kreativitet og kunstnerskap hos alle». Eller de kan bare samles og henge.

Alle som deltar på slike Ung-eventer får et pass som gir dem gratis adgang til museet et helt år.

– De vil gjerne

Awo Mahamoud Abdulqadir er godt i gang med programmeringen av Munch Ung-satsingen. Nå står hun ikke lenger på gaten – men har satt seg grundig inn i hvordan nå målgruppen. Da hun begynte på Munch i fjor som vikar, inviterte hun en venninne som jobbet på en østkantskole til å ta med elevene på Munch-besøk. Etterpå bød Abdulqadir på te, kaker – og spørsmål.

Svarene viste at de unge kun gikk på museer i skolens regi, aldri med venner og familie. De gjorde ikke noe kreativt, men hele 70 prosent svarte at de gjerne ville lære.

– Da forsto jeg at det er ikke fordi de ikke vil, eller ikke bryr seg, men kanskje fordi de ikke har fått verktøyene. Kanskje er verktøyene, eller billettene, for dyre. Men de er villige, og det tok jeg utgangspunkt i.

Hun fant også ut at de ønsket seg kontinuitet i slike fritidstilbud. Abdulqadir, som har studert både helsefag og reklame, brukte sistnevnte for å kartlegge behovene deres. Om de vil ha opplevelser, workshoper, panelsamtaler eller rett og slett en feiring.

Langsiktig mål

Awo Mahamoud Abdulqadir sier at dette er en måte å gi de unge en tilknytning til museet. Gjennom arrangementer som ikke nødvendigvis er tilknyttet det kunstneriske programmet.

– Det jeg prøver først, er å gjøre rommet trygt for dem – og at de blir vant til rommet og museet.

Hun søkte opp erfaringene til store museer i Australia og Storbritannia, noe som ga henne en viktig pekepinn:

– Klarer du å engasjere de unge på fritiden når de er unge, altså at du klarer å hente dem inn for to-tre arrangementer utenom skolearrangementer, så har du dem som publikum også når de er voksne. De unge må finne noe som gjør dem glade på et museum, som de husker når de blir voksne. Det er et langsiktig mål som jeg prøver å satse på.

Slik kom hun dit

Hvordan var veien hennes inn i denne spennende jobben? Awo Mahamoud Abdulqadir ville først jobbe med unge som trengte ekstra hjelp i hverdagen, og valgte derfor å studere til helsefagarbeider på videregående. Så tok hun et uventet valg.

– Jeg elsker reklame, ler hun om hvorfor hun dro av sted for å studere reklame og grafisk design i Storbritannia.

Vel tilbake i Norge ville hun tilbake til å jobbe med unge igjen, og helst kombinere de to studiefeltene. Det ga henne jobb som ungdomsleder på Agenda X, som er Antirasistisk Senters ressurssenter for ungdom i Oslo.

Under pandemien begynte hun som prosjektmedarbeider og aktivitetsleder på Demo Linderud, før hun fikk jobb som programansvarlig for barn – og ungdomsprogrammet på Munch.