Vår superkraft – norskafrikaneres bidrag til kulturlivet

Afrikansk opprinnelse – hva er det? 

På ungdomsskolen i Grimstad på 1980-tallet lærte jeg at menneskearten kan inndeles i tre hovedraser: den kaukasiske, den mongoloide, og den negroide. Mennesker som meg, med blandet afrikansk og europeisk opphav, ble kalt mulatter, utledet fra spansk eller portugisisk mulato, altså blanding mellom esel og hest. Vitenskapen har siden slått fast at menneskeheten er ett. Negeren er død. Samtidig er vi melaninrike med afrikanske aner stuet sammen i et FN-tiår som nesten ingen i Norge har hørt om.

Mennesker av afrikansk opprinnelse har ulike språk, kultur og statsborgerskap, de fleste etterkommere etter den arabiske og den transatlantiske slavehandelen. Zoomer du inn ser du at de generelt har lavere sosioøkonomisk status enn majoritetsbefolkningen, og er særlig utsatt for diskriminering. Samtidig har afrikanske estetiske og kulturelle uttrykk hatt enorm påvirkning verden over. Det er denne dobbeltheten som utgjør bakteppet for FNs internasjonale tiår for mennesker av afrikansk opprinnelse 2015-2024.

Det er noe rart med et tiår som ikke begynner på null. Og det er noe rart med mennesker som ikke lar seg måle. Hvor mange i Norge har egentlig afrikansk opprinnelse? Det vet vi ikke. Statistisk Sentralbyrå (SSB) fører ikke statistikk over etnisitet eller rase. De registrerer landbakgrunn og innvandringskategori. Det gir god oversikt over afrikanske innvandrere i Norge, men viser ikke hele bildet. For eksempel har Brasil verdens største afrikansk-ættede befolkning utenfor Afrika, men det synes ikke i SSB-statistikken. Utenlandsadopterte og vi som er halvt afrikanske havner i statistikken over den norske majoritetsbefolkningen, og vipps så er også vi borte vekk. Hurra, endelig akseptert som nordmann! Men vent litt – er det ikke noe som skurrer? Jo, det mangler faktisk en helhetlig oversikt og kunnskap om mennesker av afrikansk opprinnelse i Norge. Dette har også ekspertgruppen for FN-tiåret påpekt i sin rapport. 

Kunst gir kunnskap 

Til tross for mangelfulle data og statistikk er den afrikanske diasporaen i Norge mer synlig i offentligheten enn noensinne. Det kan vi blant annet takke populærkulturen og kunstlivet for.

I forbindelse med FNs tiår for mennesker av afrikansk opprinnelse, utgir Kulturdirektoratet i disse dager en samling tekster og stemmer som synliggjør norskafrikaneres bidrag til kulturlivet, og til det offentlige ordskiftet.

Det siste tiåret har det kommet mange kunstnere og kulturproduksjoner som på ulike måter tematiserer melaninrike liv.

Før var vi få. Nå er vi mange flere med afrikansk bakgrunn i norsk kulturliv. Jeg ser det med det blotte øyet. Ansikter som ligner mitt, historier som reflekterer mine. Vil du vite noe om norskafrikaneres livserfaringer og levekår – se til kunsten! Det siste tiåret har det kommet mange kunstnere og kulturproduksjoner som på ulike måter tematiserer melaninrike liv. Vi står for en kunnskapsproduksjon som kompenserer for utilstrekkelig statistikk og forskning. Vi skaper kvalitative data om den afrikanske diasporaen i Norge – både i form av kunsten vi skaper, og i form av samtalene, refleksjonen og erkjennelsene som springer ut av den. 

Et melaninrikt kunstnerisk tiår 

I 2024 er det ti år siden den norsk-sudanske kunstneren Fadlabi og svensken Lars Cutzner åpnet utstillingen European Attraction Limited, etter flere år med rabalder. Prosjektet tok utgangspunkt i Norges feiring av Grunnlovsjubileet i 1914, hvor 80 afrikanere ble utstilt i en menneskelig dyrehage i Frognerparken.

Å gjenskape den såkalte «Kongolandsbyen» i 2014 ved å stille ut nålevende afrikanere var jeg og mange andre sterkt kritiske til. Kunstnerne valgte til slutt en annen løsning, men tvang uansett frem en debatt om norsk kolonihistorie og et oppgjør med Norges nasjonale selvbilde. På den måten kan man si at kunstprosjektet kickstartet samtaler både i Norge og internasjonalt som knytter det an til tiåret for mennesker av afrikansk opprinnelse.

Kunstnere med migrasjonserfaring har en rik estetisk bank å hente inspirasjon fra, slik som norsk-kongolesiske Sandra Mujinga som har blitt et internasjonalt stjerneskudd med sine science fiction-inspirerte, post-apokalyptiske verk. En annen er Ahmed Umar, som fikk sitt gjennombrudd dette tiåret. Hans installasjoner og performancer beveger seg mellom arabiske og afrikanske kunst- og håndverkstradisjoner, muslimsk ornamentering og skeiv identitet.

Sudan består av om lag 584 etniske undergrupper og er på størrelse med hele Vest-Europa. Å si at jeg representerer Sudan, er feil. Å si at jeg representerer Afrika, er en katastrofe. (Umar i Norske Billedkunstnere, 2021)

Disse kunstnerne representerer hvert sitt distinkte formspråk, men har til felles at de insisterer på å representere seg selv som individ, og sitt eget kunstnerskap, ikke Afrika som kontinent. Slik bidrar de både til å utvikle norsk kunstliv, og synliggjøre mangfoldet i diasporaen som FNs tiår for mennesker av afrikanske opprinnelse setter søkelys på. 

Dokumentasjon av svart historie 

Innenfor feltet kulturarv jobber sosialantropolog Michelle Tisdel i krysningspunktet mellom kunst, arkiv, aktivisme og akademia. Som forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket har hun bidratt til å belyse norsk kolonihistorie og den afrikanske diaspora i Norge. Hennes kapittel i det europeiske bokprosjektet Mapping Black Europe. Monuments, markers, memories. (2023) handler om monumenter i Oslo som vitner om den afrikanske diasporaens tilstedeværelse. Hun har også skrevet teatermanus om den afroamerikanske sangeren Ruth Reese, og grunnlagt LEV – Lift Every Voice – et dokumentasjonsprosjekt om borgerrettskamp og antirasisme i Norge.

I 2020, etter drapet på George Floyd, organiserte African Student Association og ARISE i Oslo den største antirasistiske markeringen siden drapet på Benjamin Hermansen i 2001. Basert på dette kuraterte Tisdel utstillingen «Din pust, din stemme» i samarbeid med Oslo Bymuseum, TrAP, The Oslo Desk og Memoar 2022-2023. Slik løfter hun norskafrikansk historie frem i lyset. 

Scenekunsten som norsk-afrikansk ytringsrom 

Dette tiåret fikk kunstnerisk leder Cliff Moustache fra Nordic Black Theatre Kulturrådets Ærespris i 2020, etterfulgt av norsk scenekunsts høyeste utmerkelse Æres-Hedda i 2023. Moustache har betydd enormt for talentutvikling av unge flerkulturelle skuespillere, og synliggjøring av dramatikk fra land utenfor Europa. Vi er mange som står på hans skuldre.

Jeg var selv med å grunnlegge artistkollektivet Queendom som møttes gjennom nettopp Nordic Black Theatre, og som aktivister i empowerment-nettverket Afrikan Youth in Norway. Etter 30 år i kulturlivet sitter jeg igjen med en ting: Vi kan ikke vente på at noen gir oss plass. Vi må ta den selv.

Queendom er et eksempel på at de afro-norske kunstnerne på slutten av 1990-tallet så seg nødt til å organisere seg separatistisk for å bli synlige og få adgang til den etablerte kunstscenen (Gaonkar og Ullerud Schmidt 2024)

En av de sterkeste stemmene fra det siste tiåret er den prisbelønte forfatteren, dramatikeren og skuespilleren Camara Lundestad Joof. Som husdramatiker på Nationaltheatret skapte Joof i 2021 norsk scenekunsthistorie med forestillingen De må føde oss eller pule oss for å elske oss. Hun fortsetter å prege norsk scenekunst, både med sine forestillinger, som rådsmedlem i Norsk Kulturråd og som påtroppende kunstnerisk leder på Dramatikkens Hus.

Norge har ikke markert FNs internasjonale tiår for mennesker av afrikansk opprinnelse, og mangler data og helhetlig kunnskap om den afrikanske diaspora i Norge.

En annen scenekunstner som har skapt bølger det siste tiåret er Tani Dibasey med forestillingene Rasisten og Sorte gutter gråter ikke, begge med premiere i 2023. Sistnevnte baserte seg på skuespillernes egne historier, og rørte både anmeldere og publikum sterkt. Tani er også en av stemmene i Kulturdirektoratets nye publikasjon, der han diskuterer med andre scenekunstnere i podkast-episoden «Må vi snakke om rasisme hele tiden?». 

Vår superkraft 

Norge har ikke markert FNs internasjonale tiår for mennesker av afrikansk opprinnelse, og mangler data og helhetlig kunnskap om den afrikanske diaspora i Norge. For å forstå mer trengs det kvalitative data. Kunst- og kulturlivet står for en viktig kunnskapsproduksjon om norsk-afrikanske livserfaringer og levekår. Vi trenger mer kvalitativ forskning, og en dypere anerkjennelse av kunst- og kulturlivets bidrag til det offentlige ordskiftet.

Den afrikanske diaspora har en sterk immateriell kulturarv som FN anerkjenner og fremmer. Denne arven er også til stede i norsk kulturliv. Det er dette som er manifestasjonen av vår tilstedeværelse. Våre monumenter, vår historieskriving og vår superkraft.

Dette er en forkortet versjon av en lengre essay.

Referanser

Aurdal, M. (2020, 6. juni). Black Lives Matter: Håp. Dagbladet. https://www.dagbladet.no/kultur/hap/72539868 

Fossheim, H. J. & Ingierd, H. (2015). Etniske grupper. De nasjonale forskningsetiske komiteene. https://www.forskningsetikk.no/ressurser/fbib/bestemte-grupper/etniske-grupper/ (24.03.24).

Gaonkar, A. M. & Schmidt, C. U. (2024). Seperatistiske fælleskaber af racialiserede kunst- og kulturarbejdere i Norden. Ogundipe, A. & Danielsen, A. (Red.). Fellesskap, konflikt og politikk. Spenninger i kunst og kulturfeltet. (1. utg., s. 87-130). Fagbokforlaget.

Gaare, K., G. (2020). Den afrikanske diaspora i Nasjonalbibliotekst samling. https://www.nb.no/historier-fra-samlingen/den-afrikanske-diaspora-i-nasjonalbiblioteket/

Heddadagene. (2023, 18. june). Heddaprisen. https://www.heddaprisen.no/vinnere/2023

Hove, J. O. (2017). Dei vestindiske øyene og den dansk/norske slavehandel. Arkivverket. https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/eldre-historie--1814/de-vestindiske-oyer-og-den-dansk-norske-slavehandel (20.03.24).

Holen, Ø. (2023). Camara Lundestad Joof. Store norske leksikon. https://snl.no/Camara_Lundestad_Joof

Kelly, A.N. & Vassell, O. (Red). (2023). Mapping Black Europe. Monuments, Markers, Memories. transcript Verlag. https://www.transcript-publishing.com/978-3-8376-5413-4/mapping-black-europe/

Kulturdirektoratet. (2020, 25. september). Cliff Moustache får Kulturrådets ærespris for 2020. https://kulturdirektoratet.no/web/guest/aeresprisen/vis-artikkel/-/cliff-moustache-far-kulturradets-aerespris-for-2020

Kyllingstad, R. J. (2024). Rase. En vitenskapshistorie. (s. 336). Cappelen Damm.

Larsen, L. E., S. (2022, 29. june). Ruth Reese. Store norske leksikon. https://nbl.snl.no/Ruth_Reese

LEV – Lift Every Voice. (2023) https://www.lev-no.org/

Lin, X. (2024, 22. february). Norsk kunstkomet nominert til prestisjetung pris. NRK. https://www.nrk.no/kultur/sandra-mujinga-nominert-til-prestisjetung-pris-1.16761054

Midtvåge-Diallo, K. O. (2023), Joining in black study. Knowledge and black feminist critique alongside African Norwegian youth. [Master thesis, Norwegian University of Science and Technology]. NTNU Open. From: https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/3104885/Oda-Kange%20Midtv%C3%A5ge%20Diallo.pdf?sequence=1&isAllowed=y (20.03.24).

Munchmuseet (2019, 12. may). Fadlabi. Om kunstneren. https://www.munchmuseet.no/utstillinger/arkiv/2019/fadlabi/

Norges 25.-27 rapport til CERD. Komiteen som overvåker FNS konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering. (2019). (s, 1-32). https://www.regjeringen.no/contentassets/099c01568a0e4ecaa8ac606847fd7542/norges-25-27-rapport-til-cerd-komiteen-pa-norsk.pdf

Office of the United Nations High Commissioner for Human Rights (2024, 12. March). Visit to Norway in December 2023. https://www.ohchr.org/sites/default/files/documents/issues/racism/wgeapd/statements/20240312-eom-stm-wgepad.pdf (20.03.24).

Office for National Statistics. (2021). Ethnic group classifications. Census 2021. https://www.ons.gov.uk/census/census2021dictionary/variablesbytopic/ethnicgroupnationalidentitylanguageandreligionvariablescensus2021/ethnicgroup/classifications

Schackt, J. (2022). Mulatt. Store norske leksikon. https://snl.no/mulatt (20.03.24).

Scharning, C. (Regissør). (2024). - Sandra Mujinga og Tori Wrånes. (Sesong 3, episode 2). Kunstnerliv. NRK. https://www.nrk.no/video/kunstnerliv_MKFO31000223

Selmer-Anderssen, P. C. (2023, 16. august). Forestillingen alle unge menn bør se. Aftenposten. https://www.aftenposten.no/kultur/i/76ge4W/forestillingen-alle-unge-menn-boer-se

Spellemannsprisen. (2019, 18. september). Hkeem – Ghettoparasitt | Spellemann 2017. [Video] Youtube. https://www.youtube.com/watch?v=0n_hJHk2s3Q (20.03.24).

Tenga, T. G. (2020, 20. august). Telefonintervju med Ahmed Umar. Norske Billedkunstnere. https://www.norskebilledkunstnere.no/billedkunst/aktuelt/det-kan-ta-et-minutt-a-lage-verket-men-20-ar-med-refleksjon-og-smerte-til-a-komme-frem-til-det-punktet-du-lager-det/

TrAP. (2024, 20. february). Din pust, din stemme-boka har vunnet pris. https://trap.no/prosjekt/din-pust-din-stemme-boka-har-vunnet-pris

United States Census Bureau. (2022, March 1). About the topic of race. https://www.census.gov/topics/population/race/about.html (20.03.24).

United Nations. Background. International Decade for People of African Descent. https://www.un.org/en/observances/decade-people-african-descent/background (20.03.24).