Ulik organisering, manglende planer og mindre penger

Noen kommuner utmerker seg når det kommer til kultur – det kan handle om den ujevne organiseringen av kulturpolitikken, konkluderer ny forskningsrapport utført av Telemarksforskning på oppdrag fra Norsk kulturforum (NOKU).

Forsker Bård Kleppe i Telemarksforskning trekker frem følgende hovedfunn:

• Andelen rene kulturhovedutvalg er minimal
• Andelen bindestreksutvalg har økt
• Lite standardisert kulturadministrasjon
• Bare 1 av 3 kommuner har en kulturplan
• Kulturplaner påvirker kulturbudsjettet

Les hele rapporten.

Sjeldent med bare kultur

Andelen rene kulturhovedutvalg har sunket betraktelig siden 1994, viser rapporten. I 1994 var nesten åtte av ti (77 prosent) rene kulturutvalg. I dag er tallet 2,7 prosent. Rene hovedutvalg for bare kultur er altså blitt en sjeldenhet i norsk lokalpolitikk.

Bindestreksutvalgene øker fordi kulturområdet ofte blir slått sammen med andre områder innenfor politikken. Idrett og andre tiltak for barn og unge er to eksempler. To av tre utvalg (66 prosent) har i dag kultur i navnet sitt, men fungerer som en felles paraply som samler flere sektorer.

Kulturplaner og kulturhus virker

Felles for kommunene som har størst innvirkning på nasjonalpolitikken og budsjettprosesser, er at de har en konkret kulturplan. En tredel av kommunene har dette i dag.

Kommuner med en kulturplan bruker opp mot 25 prosent mer penger på kultur og idrett per innbygger enn kommuner som ikke har en kulturplan.

Dersom kommunen har et kulturhus brukes det gjerne mer penger på kultur - det samme gjelder kommuner som har midler utover de øremerkede midlene - såkalte frie midler eller inntekter.

Ulik organisering

Organiseringen av kulturadministrasjonen varierer. Det kan være forklaringen på at også aktiviteten varierer fra kommune til kommune.

Det blir blant annet bevilget omtrent 25 prosent mer penger til kultur og idrett i kommuner der det er kort påvirkningsvei til rådmannen, kommer det frem av rapporten.

Rom til å prioritere kultur

Opposisjonen ser med bekymring på at regjeringen tillegger kommunene en stadig større del av ansvaret for kulturpolitikken uten at det følger med økte midler.

– Vi må sørge for at det er rom til å prioritere kultur, sier stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen (Ap).

Hun mener den statlige kulturpolitikken må ta vare på og finansiere styringen av initiativer som Den kulturelle skolesekken, Den kulturelle spaserstokken og frivillighetssentralene.

– Nå har det blitt dyttet over i kommunerammene uten at det er fulgt med mer penger. Det gjør det ikke enkelt for kommunepolitikere å prioritere kultur, sier Trettebergstuen.

Hun viser til at også kommunenes interesseorganisasjon KS har påpekt at regjeringen legger opp til et av de trangeste kommunebudsjettene på flere år.

Hun stiller seg bak NOKUs forslag som kom frem i høringen i forbindelse med fremleggingen av kulturmeldingen i fjor.

Norsk kulturforum (NOKU) foreslår blant annet:

• At regjeringen fremskynder arbeidet med ny organisasjonsstruktur i forbindelse med regionreformen
• At regjeringen må sikre at alle fylkeskommuner er rustet med like forutsetninger for kulturfaglig kompetanse og administrative ressurser
• Det må tilføres midler til gjennomføring av nye oppgaver
• En styrket kulturlov som sikrer offentlig innsats på kulturfeltet og samtidig utvikler det lokale kulturlivet

I tillegg ønsker Trettebergstuen at det opprettes flere kulturfond. I dag finnes det et statlig kulturfond tilknyttet Kulturrådet, men Arbeiderpartiet ønsker å kanalisere midler i retning av regionene gjennom fond som retter seg spesielt mot lokal kultur.

– Skal man bygge den kulturelle grunnmuren, må man bygge regionale fond også, sier Trettebergstuen.

Trenger sterke kulturpolitikere

Kristin Ørmen Johnsen (H) leder familie- og kulturkomiteen på Stortinget. Hun mener det viktigste er å skape modige og sterke kulturpolitikere som tør å rope høyt for å bli hørt når nasjonale budsjetter legges. Hun viser til egen erfaring som kommunepolitiker og at man får midler dersom man er villig til å ta kampen i budsjettprosessene.

– Hvordan skaper vi flere slike sterke kommunepolitikere?

– Det er et godt spørsmål. Jeg tror man skaper dem ved å løfte kultur som et viktig og prestisjefylt felt, for eksempel slik Trine Skei Grande har løftet frem budskapet om at kultur er en viktig bidragsyter til demokratiet, sier Johnsen.

Johnsen understreker også at hun ønsker mer forskning rundt årsakene til hvorfor noen kommuner lykkes på kulturfeltet og hva de gjør riktig, og trekker frem Drammen, Sarpsborg og Vågå som tre kommuner som har utmerket seg innen kulturfeltet.

– Jeg tror nok administrasjonen i kommunene er utrolig viktig og en del av svaret. Hvis man da har en kommuneadministrasjon som ikke er opptatt av politikk eller prioriterer kultur, så er det klart at det blir veldig vanskelig å drive kulturpolitikk i kommunene.