Kulturpolitikk

Ny rapport: Kommuner prioriterer idrettsbygg fremfor kulturbygg

Telemarksforsking har undersøkt bruken av, og behovet for, kulturlokaler i 17 utvalgte norske kommuner. Kultursjefene i kommunene tegner et bilde av stram kommuneøkonomi kombinert med lav forståelse blant lokalpolitikerne for kulturens behov for egnede kulturlokaler.

Publisert Sist oppdatert

Rapporten viser at det i flere tilfeller er lav forståelse blant lokalpolitikerne for at kulturen på samme måte som idretten trenger egnede og tilpassede lokaler / arenaer. Kultursjefene sier at det ofte er lettere å få forståelse for bygging og utbedring av idrettsanlegg enn kulturlokaler.

Daglig leder i Kulturrom, Kjetil Wevling, forteller at undersøkelsen viser at behovet for nasjonale midler er stort og ofte avgjørende for at prosjekter skal settes i gang.

– Dette viser hvor viktig nasjonale ordninger som Kulturrom er for å sikre tilpassede kulturarenaer lokalt. Kultursjefene peker også på at når man har fått offentlig tilskudd, blir prosessen med å utløse midler fra kommunekassen lettere, sier han.

Foto Daglig leder i Kulturrom, Kjetil Wevling forteller at behovet for nasjonale midler er stort og ofte avgjørende for at prosjekter skal settes i gang. Foto: Thomas Aslaksen / Kulturrom.

Noen av kultursjefene uttrykker at de jobber mye med å ha kontakt med politikerne for å få aksept og forståelse for arbeidet med kultur. Noen forteller at det er vanskelig å få forståelse for, for eksempel at man også trenger penger til mindre kulturarenaer – også etter man har bevilget mye penger til et stort kulturhus – og at kultur er mer enn det man ser når man går på en konsert eller et skuespill.

Telemarksforskings rapport presenterer resultatene av en kvalitativ undersøkelse av bruken av, og behovet for, kulturlokaler i utvalgte norske kommuner. Rapporten baserer seg i hovedsak på intervjuer av kultursjefer eller ledere i tilsvarende stillinger i 17 kommuner. Intervjuene tok for seg blant annet egnetheten, tilgjengeligheten og antallet kulturlokaler i hver kommune.

Tydelig bilde

Undersøkelsen er en del av forskningsprosjektet «Kartlegging av kompetanse, ressurser og organisering i kommunal kultursektor» (2019), der Telemarksforsking har undersøkt noe av den samme tematikken kvantitativt. I rapporten referer de til resultatet av den kvantitative undersøkelsen fra mai 2022, «Kommunal kultursektor 2022: Organisering, prioritering og planlegging». Undersøkelsene ble gjennomført på oppdrag fra, og i samarbeid med, Kulturrom, Norsk kulturforum (NOKU), og Fagforbundet.

Kjetil Wevling påpeker at det er mange gode og viktige poenger som kommer frem i denne rapporten, og at de sammen med rapporten «Kommunal kultursektor 2022» nå har et ganske tydelig bilde av hvordan kommunene planlegger og prioriterer i kulturarbeidet.

– Hva er det viktigste rapporten forteller oss?

– Etter å ha lest rapporten sitter vi igjen med et inntrykk av at det finnes veldig mange flinke og dedikerte kulturfolk både i administrasjoner og i frivilligheten i dette landet, men at det fortsatt er vrient for dem å få forståelse for at kunst og kultur på samme måte som idretten trenger tilgang på lokaler som er egna for bruken. Det er fantastisk at vi bor i et land som investerer betydelige summer hvert år i idrettsanlegg, og det er utrolig viktig, men det virker som at flere av kultursjefene som ble intervjuet til undersøkelsen synes det er vanskelig å forstå hvorfor vi som samfunn ikke er like villige til å investere i gode lokaler for barn og unge som for eksempel driver med musikk, dans eller teater. Vi tar selvsagt også med oss fra rapporten at det er et veldig stort behov for mer midler til oppgradering av kulturlokaler, at skolene i veldig ulik grad klarer å fungere som lokale kulturhus og at det bygger seg opp et etterslep på investeringer i kulturhusene.

Bare 15 prosent har en plan

– Nasjonale midler / bevilgninger er åpenbart viktig for å sette i gang prosjekter, men hva mener du skal til for at kommuner kan komme i posisjon for å få gehør for sine prosjektplaner?

– Det vil nok variere en del fra kommune til kommune, og vi skal ikke glemme at det er en del kommuner som faktisk prioriterer lokaler til kulturen. Ser vi på rapporten «Kommunal kultursektor 2022», så er det bare 15 prosent av kommunene som har en plan for kulturbygg / lokaler. Det er ikke mulig å lese ut av en kvantitativ undersøkelse hvorfor andelen er så lav, men det kan tenkes at den ville vært høyere hvis det var bedre tilgang på nasjonale midler til kulturbygg. Det ville kanskje vært mer hensiktsmessig å prioritere å bruke tid på å planlegge for denne typen lokaler, hvis det var mer realistisk faktisk å få midlene til å gjennomføre prosjektene. Vi ser også stadig eksempler på at tilskudd fra Kulturrom gir prosjektene en annen type anerkjennelse eller tyngde, og at det utløser ekstra kommunale midler. Det virker i hvert fall ikke som det står på viljen blant kultursjefene som ble intervjuet til denne siste rapporten, så en styrking av de nasjonale tilskuddsordningene, som Desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg og Kulturrom, kan gi kommunene insentiver til å prioritere å planlegge for kulturbygg og øke gehøret for deres prosjektplaner.

Kultur er lovpålagt

– Hvorfor tror du det er lav forståelse blant en del lokalpolitikere for kulturens behov for egnede kulturlokaler?

– Det er fryktelig vanskelig å svare på, siden jeg selvsagt ikke kjenner alle lokalpolitikere i dette landet og at de ikke er intervjuet til denne rapporten. Én ting som blir pekt på er at Kulturloven er for svakt formulert i dag til at administrasjonene kan bruke den til å argumentere for å prioritere kultur opp mot andre lovpålagte tjenester. For kultur er faktisk lovpålagt. Kulturloven sier noe om hva kommunene skal levere på, men kanskje litt lite om graden av tjenesteyting eller investeringer. Vi har også Standard Norge sin NS 8178 for akustikk i lokaler til musikk, og den skal følges når slike lokaler bygges. Dessverre er det ikke alltid det skjer. Norsk Musikkråd, Kulturalliansen, Kulturrom og flere til har lagt ned mye arbeid over mange år med å drive folkeopplysning om hvorfor egna kulturlokaler er avgjørende for gode kulturliv over hele landet. Derfor er det litt tungt å fortsatt høre historier om korps som øver i bomberom og må gi seg med det fordi det er fare for at barna skal få hørselsskader på grunn av feil akustikk.

Kjetil Wevling påpeker at vi er på vei ut av en pandemi som har vært fryktelig tung for kulturlivet og at ettervirkningene vil gjøre seg gjeldende i flere år fremover.

– Publikum er ikke tilbake i samme grad som før, økonomien skranter og mange sliter med rekruttering. All erfaring tyder på at tilgang på egna lokaler øker aktiviteten, så tiden kan være inne for å satse mer på kulturlokaler for å sørge for et levende kulturliv over hele landet. Da vil vi kanskje få helt andre svar på undersøkelsen om den gjentas om noen år, avslutter han.

Last ned rapporten her.

Powered by Labrador CMS