Norsk Forfattersentrum er ekskludert fra leselyst-satsing: – Vi er skuffet

– Norsk Forfattersentrum ser at kulturministeren har kjempet for kulturen, og at Kulturdepartementet signaliserer oppstart av en leselyst-strategi med en tilleggsbevilgning til leseorganisasjoner. Det er vi veldig glade for, skriver Ingvild Christine Herzog, daglig leger i Norsk Forfattersentrum i en e-post til KulturPlot.

Videre spør hun:

– Men hvorfor er ikke Norsk Forfattersentrum inkludert i denne satsingen?

Indeksregulert skuffelse

– Indeksøkningen er en realnedgang. Med en indeksøkning under 3 prosent holder ikke Norsk Forfattersentrum tritt med inflasjonsjusterte priser og økte kostnader som per september ligger på 6,5 prosent. Jeg sitter her fattet fremfor dataskjermen og jobber som vanlig, men kjenner på en indeksregulert skuffelse, sier Herzog og legger til:

– De praktiske konsekvensene er at vi ikke kan gjennomføre nødvendige og prekære satsninger i 2023. Det er vi lei oss for, både på vegne av forfatterne og de lesende. Vi må også kutte i utadrettet virksomhet.

For 2023 søkte Norsk Forfattersentrum om en økning på 5,1 millioner kroner. Pengene skulle gå til tre konkrete satsninger:

1) Styrking av forfatternes økonomi og profesjon gjennom bygging av kompetansenettverk

2) Utvikling av en leselyst-strategi

3) Styrking av mangfold og representasjon

– Disse satsingene kan ikke prioriteres innenfor det eksisterende budsjettet. Indeksregulering har vært normalen gjennom mange år, og det tærer på organisasjonen fordi våre arbeidsoppgaver er i enorm vekst. Vi har større ambisjoner enn å holde oss halvveis flytende, sier Herzog.

Hun forutser at en fortsatt vaklende forfatterøkonomi og et mindre tilfang av kvalitetslitteratur kan være noen av konsekvensene av årets statsbudsjett.

Trodde de skulle regnes med

Herzog bemerker at en samlet litteraturbransje spilte inn behovet for et leseløft i 2021. I kulturbudsjettet for 2023 er det lagt inn økt støtte med én million kroner hver til Leser søker bok, Foreningen !les og Norsk barnebokinstitutt. Formålet er å «styrke litteraturformidlingen».

– Vi er glade på vegne av våre gode samarbeidspartnere i leseforeningene. Leseforeningene fortjener denne anerkjennelsen og blir viktige i arbeidet med en leselyst-strategi. For vår egen del er vi skuffet. Vi skulle gjerne bidratt aktivt inn i arbeidet, og trodde vi skulle regnes med, sier Herzog.

Hun er spent på hvordan det er tenkt at strategien skal formes og gjennomføres. For å arbeide målrettet med et leseløft, tror hun det er behov for Norsk Forfattersentrum sin kompetanse og innsats. Med fem avdelingskontor er de tett på forfattere, oppdragsgivere og lesende i hele landet.

– God leseevne i befolkningen bidrar til å sikre demokratiet og å forme et godt og inkluderende samfunn. Leseevnen går ned i befolkningen. Leseforskere er bekymret for barn og unges lesetrening og mangel på konsentrasjon. Både trente og utrente lesere trenger å ta del i et mangfold av litterære opplevelser. Jeg tror landets mange forfattere er en nøkkel til å lykkes med dette, sier Herzog.

Hvordan kan forfatterne bidra?

– Med sin levende formidling skaper forfattere lese- og skriveglede. Oppdaterte og nysgjerrige forfattere bidrar til litterære opplevelser og levende lokalmiljø i hele landet.

Hvilken rolle har Norsk Forfattersentrum i dette arbeidet?

– For å skape kunst og formidling av høy kvalitet, trenger forfatterne kunnskap og verktøy til å bygge sin profesjon. Dette ønsker Norsk Forfattersentrum å levere.

Mener at kultur må prioriteres

Herzog presiserer at landets politikere er enige om at det må publiseres og formidles litteratur av høy kvalitet både på nynorsk, bokmål og de samiske språkene. Hun er likevel bekymret for forfatternes yrkesbetingelser.

– Forfatterøkonomien har ikke holdt tritt med den generelle økonomiske utviklingen. I tillegg er det mye å ta igjen etter koronapandemien, sier hun.

Hun refererer til rapporten «Kunstens autonomi og kunstens økonomi», som viste at forfatteres medianinntekt gikk ned fra 2006 til 2013, og at denne tendensen fortsetter.

– Under pandemien opplevde forfatterne en drastisk nedgang i formidlingsoppdrag. Lave kunstneriske inntekter blir gjerne kompensert med at forfatterne bruker mer av tiden sin på ikke-kunstnerisk arbeid. Det ser ut til at en økende andel forfattere har funnet seg annet arbeid ved siden av forfattervirksomheten. Dette vil få direkte konsekvenser for den litterære produksjonen i Norge. Forfatterne ivaretar, utfordrer og utvikler kulturarven, men de kan ikke gjøre det gratis.

Hun mener at kultur bør prioriteres til tross urolige tider på flere andre områder.

– I disse tider ser vi hvor ekstremt viktig det er å sikre kritisk sans og vurderingsevne. Vi blir overøst av informasjon, vi trenger å filtrere og å avsløre falske nyheter. Vi trenger diskusjon, meningsbrytning og et inkluderende samfunn. Leseevne og uttrykksevne er helt sentralt for å løse store utfordringer. Det holder ikke å snakke om litteraturens viktighet når solen skinner, det må også gjøres når det er full storm, sier hun.