– Mye positivt

Abid Raja presenterte onsdag regjeringens stimuleringsordning til kulturlivet, der han frigjorde 900 millioner. I tillegg skal det stimuleres til at aktivitetsnivået holdes oppe i kulturlivet.

Leder for kunstnerorganisasjonen Creo, Hans Ole Rian, sier i en kommentar til KulturPlot at det var mye positivt som fremkom under Rajas pressekonferanse.

– Her var det mye bra, og 900 millioner kommer meget godt med. Men det burde blitt sagt noe om 2021, og det mangler fortsatt kompensasjon for manglende vederlagsinntekter, presiserer han.

Stengt først, åpnes sist

Rian påpeker at kulturbransjen ble rammet først, er av de bransjene som er hardest rammet og at den sannsynligvis vil være av de bransjene som kommer sist i gang med aktivitet og omsetning. Sektoren har en verdiskaping på om lag 13 milliarder i året.

– I år faller sannsynligvis seks av disse milliardene bort. Sett opp mot aktivitetsfallet i norsk økonomi totalt, som forventes å krympe mellom seks og åtte prosent, så er utviklingen i kultursektoren svært dramatisk. Vi regner med at sektoren sysselsetter noe over 35.000 yrkesaktive, der svært mange er selvstendig næringsdrivende, forklarer Rian.

Idet vi gikk inn i høsten 2020 hadde Creo ønsket at det ble åpnet for større arrangementer, på en trygg måte med klare smittevernstiltak. Kultur- og arrangementsnæringen er profesjonelle i publikumshåndtering og har svært gode forutsetninger for å sikre at helse og sikkerhet blir ivaretatt, mener Rian. Smitteoppblomstringen på sensommeren satte en stopper for dette. Dermed er næringen fortsatt bremset av begrensninger i sin næringsdrift, på grunn av myndighetenes smittevernsrestriksjoner.

– Dette står nå tydelig frem som villet politikk; regjeringen har valgt å prioritere disse smittevernstiltakene fremfor andre mulige tiltak. Vi mener derfor regjeringen har et særlig ansvar overfor disse bransjene som tar den tyngste støyten for smittevernet, understreker han.

Fra brannslukking til forutsigbarhet

Flere helsetopper har skissert en mulig hverdag, der vi må leve med smittevernstiltak i flere år. Skal vi fortsatt ha en kultur- og arrangementsnæring må gode tiltak være på plass, og tiltakene må endre karakter fra brannslukking til forutsigbarhet, mener Creo-sjefen.

– Bransjen hadde nå forhåpninger om noe friere rammer. Vi har fått tydelige signaler fra Kulturdepartementet om at de så for seg en økning av antall tillatte publikummere i salene fra 200 til 500 publikummere, og at de ville endret definisjonen av meterskravet fra «skulder til skulder» til «nese til nese». Dette ville ha bedret situasjonen betydelig for bransjen, sier han.

Usikkerhet

En undersøkelse blant Creos medlemmer vitner om en hverdag preget av usikkerhet: Hele 73 prosent opplever usikkerhet om hva de skal jobbe med et halvt år frem i tid, enten «til en viss grad», «i stor grad», eller «i svært stor grad».

To av tre (66 prosent) forventer inntektsnedgang, og blant disse forventes gjennomsnittlig inntektsbortfall på 37 prosent i 2020.

47 prosent i gruppen «Tekniker (lyd / lys / studio), scenograf / kostymedesigner, produsent, inspisient» forventer inntektsbortfall på 50 prosent eller mer.

Dersom vi antar at utvalget er representativt for medlemsmassen i Creo på 9389 personer, anslås det at 5633 medlemmer venter inntektsnedgang i 2020 og at summen for alle Creos medlemmer blir i overkant av 1 milliard kroner.

Creo-tallene peker også på andre utfordringer for kulturlivet: De offentlige støtteordningene er dårlig innrettet: kun 28prosent av enkeltpersonene i musikkbransjen har benyttet kompensasjonsordningen for selvstendige næringsdrivende. 40 prosent av selskapene i undersøkelsen opplever ikke å falle innenfor kompensasjonsordningen for skattepliktige organisasjoner.

I tillegg frykter 25 prosent av frilansere og selvstendig næringsdrivende at det blir umulig å jobbe med musikk etter koronakrisen, påpeker Rian.