Magne Lerø: Forfattere og frilanseres ansvar for inntekter

­2023 har vært et tøft år for medier og kulturinstitusjoner. 2024 blir ikke enklere.

Når aktivitet må bygges ned og antall ansatte reduseres, rammes også en annen gruppe hardt; de som ikke er fast ansatt, men som arbeider som frilansere.

Maren Sæbø, en prisbelønnet frilansjournalist og utenrikskommentator som har Afrika som spesialområde, forteller til Kampanje at 2023 har vært et «møkkaår.» Økonomien i redaksjonene har vært dårlig. Det fører til færre oppdrag for frilansere og press for lavere priser.

- Frilansere skal ikke subsidiere redaksjonene, poengterer Sæbø. Hun har lagt opp til flere foredrag og mer undervisning for å kompensere for manglende skriveoppdrag.

Hun tror 2024 blir vanskelig, men når det kuttes i redaksjonene og økonomien blir bedre, tror hun behovet for frilansere vil øke.

Frilansere må leve med økonomisk usikkerhet. Selv om det finnes veiledende satser for frilansoppdrag, er det mange aviser og publikasjoner som ikke betaler i nærheten av bransje- satsene.

Lav betaling

Frilansere oppfordrer hverandre til ikke å akseptere for lav betaling. Men det er ikke enkelt å si nei til oppdrag selv om de ikke er godt nok betalt.

Har en valgt å være frilanser, har en ansvar for egen økonomi. En må skaffe seg inntekter der det er mulig.

For to uker siden skrev forfatter Helene Guåker en kronikk i Aftenposten der hun stilte spørsmål om neste år ville bli hennes siste som forfatter. Hun har gitt ut 12 bøker på 13 år. Bøkene har solgt normalt. Det betyr mellom 100.000 og 150.000 i inntekter per bok. Et treårig arbeidsstipend tar snart slutt. Hun klarer ikke å leve av inntektene fra boksalget.

Forfatteres gjennomsnittlige inntekt er på rundt 140.000 kroner i året.

Det er få forfattere som selger så pass med bøker at de kan leve av royaltyinntektene. De må spe på med foredrags- og frilansinntekter eller ta en deltidsstilling. Selv om de får stipend, blir det en lav årsinntekt.

Forfattere og forleggere forhandler for tiden om en ny normalkontrakt. Forfatterne krever å få en større del av bokkrona. Forleggerne svarer at de ikke har mer å gi. Forlagsbransjen er ikke spesielt lønnsom.

Det hjelper ikke å bruke som argument at forfattere ikke kan leve av inntektene fra boksalget. Forlagene er ikke med på målet om at forfattere skal kunne leve av å skrive bøker.

Å være forfatter er ikke et yrke på linje med andre yrker som gir en stabil årsinntekt. For de fleste er det å være forfatter en bigeskjeft.

Salget av fysiske bøker, særlig fagprosa, synker. Da kan ikke forfattere regne med å sitte igjen med økte inntekter av en bokutgivelse.

Kulturbudsjettet under press

Det som skjer i markedet, betyr at forfattere i økende grad må skaffe seg inntekter i tillegg til royalty på bøker.

Kulturbudsjettet vil komme under press i tiden framover. Det er høyst usikkert om politikerne vil prioritere å sikre inntektene til ikke-fast ansatte.

Daværende kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen varslet i januar en opptrapping av de statlige arbeidsstipendiene til kunstnere. I år har 344 fått et statlig arbeidsstipend på i underkant av 300.000 kroner. Det er 120 flere enn i 2021. Det er likevel bare seks prosent av landets kunstnere som får stipend.

Trettebergstuen uttalte til Aftenposten i denne forbindelse at hun ser på kunstnere som «vanlige arbeidsfolk». Vanlige arbeidsfolk i betydning lønnsmottakere er de vitterlig ikke.

Trettebergstuen har bedt Kulturdirektoratet utarbeide «prinsipper for hva som er en rimelig kunstnerlønn». Det hjelper ikke mye med prinsipper når en skal leve av et marked. Staten kan ikke stille som garantist for en normal inntekt.

Når staten vil gi flere kunstnere arbeidsstipend, har også fagprosaforfattere krevd å bli regnet som kunstnere. Romanforfattere er allerede i det gode kunstneriske selskap.

Creo fikk tre millioner kroner for å opprette en musikerallianse. Tanken var at profesjonelle musikere skulle få fast ansettelse her og søke permisjon når de får oppdrag. Det vil være en bedre ordning enn i dag hvor de i deler av året må motta arbeidsledighetstrygd. Vi har i dag en tilsvarende ordning for skuespiller og dansere (Skuda).

Musikeralliansen fikk ikke bevilgninger over statsbudsjettet for 2024. Planene er inntil videre lagt på hylla.

Det ligger an til at flere kulturinstitusjoner og teatre må nedbemanne i 2024. Det betyr mindre etterspørsel etter frilansere.

Det spørs om ikke kulturministeren må gå noen runder på om det er flere kunstnere som skal få støtte, om støtten skal økes eller om det et oppdragsgivere som i større grad skal settes i stand til å engasjere frilansere og betale anstendig.

Vi har for mange som ønsker å leve av å være kunstner. De som vil leve av sin kunst må i større grad kaffe seg andre inntekter om de vil ha et lønnsnivå på linje med folk flest.

Kunstnere kan ikke regne med at de som bøndene får et løfte fra politikerne om at de skal løftes opp på nivå med det folk flest i full jobb tjener.