Kulturkutt i kommunene: – Kulturloven må bli mer forpliktende

­Kulturloven ligger enn så lenge i kulturminister Lubna Jafferys skuff. Det betyr at kultur fortsatt ikke er en lovpålagt oppgave for kommunene, og at fristelsen for å kutte i feltet kan bli for stor i trange tider. Dette bekymrer NOKU-leder Monica Larsson, som stadig får rapporter om kommuner som kutter i kulturbudsjettet og for barn og unge. Nå utfordrer hun kulturministeren:

– Kulturloven må bli enda mer forpliktende. Nå kommer også eldrebølgen, så det kommer til å bli trangt for kommunene også i fremtiden. Vi er fornøyde med det reviderte forslaget fra regjeringen, men det går dessverre ikke langt nok. Det er viktig at vi får en nasjonal knagg å henge dette på, sier Larsson.

Høringsfristen for kulturloven var 30. juni i fjor.

Hun presiserer at NOKU ikke ønsker å gå inn i enkeltsaker, men at de er bekymret for at kultur ligger laglig til for hugg når det skal kuttes i kommunebudsjettene.

– Kommunene må prioritere de lovpålagte oppgavene, og kultur er jo fortsatt ikke lovpålagt, sier hun.

Hun vil fremheve at det er mye bra som har kommet fra statlig hold, men at de statlige initiativene hjelper lite hvis kommunene har for trang økonomi til å gjennomføre dem.

– Vi følger situasjonen veldig nøye. Våre tillitsvalgte rapporterer om en negativ trend, og vi skal finne ut om tallene stemmer med det etterlatte inntrykket, forteller hun.

Bare i løpet av én uke har NOKU fått rapporter om betydelige kuttforslag i to kommuner.

Får konsekvenser

18. januar ble det arrangert et folkemøte i Larvik. På agendaen stod Larvik kommunes mange kutt, herunder betydelige kutt i kulturbudsjettet. Kulturlivet i Larvik, representert ved Kulturrådet, en rekke lag, foreninger og organisasjoner satte lys på kulturens verdi og muligheter i et samfunn som Larvik. Kulturformidler og primus motor Trond Aarstad var initiativtaker til møtet. Han stilte spørsmålet om vi er på vei mot et lokalsamfunn hvor kulturens innhold og kulturlivets rolle stadig skal reduseres.

– Forstår vi konsekvensene av dette – både for barn, unge og voksne? Hva slags kulturliv ønsker vi? Tar kulturen for mye rom? Er det kun frivillig innsats som skal prege hva slags kulturliv vi skal ha? Må vi etter hvert dra utenfor kommunens grenser for å få de spesielle kulturopplevelsene?

Aarstad forteller at valget i fjor høst var opptakten til folkemøtet. Etter valget satt Høyre, KrF og Frp med 22 av 41 plasser i kommunestyret. Den politiske avtalen mellom partiene gikk ut på at man skulle legge seg på samme overføringsnivå til kultur som kommuner det var naturlig å sammenlikne seg med. Den nye kommuneledelsen ville også åpne for at Bølgen kulturhus skulle kunne driftes av kommersielle aktører. Allerede i oktober begynte kulturaktører å bekymre seg for kutt i sektoren, og inn mot jul kom svaret.

– Høyre hadde lovet å fjerne eiendomsskatten, men klarte ikke å få dette til i det første budsjettåret. Da ble det lettere å ta tak i overføringene til kultur. Overføringene til Bølgen kulturhus ble redusert med 20 prosent, noe som innebærer 3 millioner kroner. 3,4 millioner skal kuttes første året. 4,4 millioner i 2025, forklarer Aarstad. Han legger til at også Stiftelsen Studio Nille – Larvik Danse og Ballettskole og skatehallen står i fare for å få kuttet overføringer.

På folkemøtet på Larvik bibliotek var det panelsamtale og debatt. Ifølge Aarstad viste politikerne en viss forståelse for innbyggernes bekymring, og det ble sagt at man burde se på dette på nytt, eller bearbeide sakene på en annen måte.

– Vi tror imidlertid at dette er et veldig langt lerret å bleke. Det var i hvert fall en start på en dialog, sier han.

Ifølge Aarstad har Bølgen kulturhus fått rundt 10 millioner kroner i overføringer over 15 år. Det kan virke mye, sier han, men legger frem følgende regnestykke for å illustrere situasjonen:

– Deler man de 15 årene på antall innbyggere, blir det bare rundt 200 kroner årlig per innbygger. Vi skjønner også at dårlig kommuneøkonomi vil få konsekvenser for kultursektoren, men samtidig synes jeg at politikerne viser en manglende forståelse for sammenhengene i kulturlivet og hva man får igjen fra det. Mange av de såkalte sammenliknbare kommunene rapporterer dessuten på en annen måte, slik at sammenlikningene ikke blir reelle. Larvik har organisert kultur under stedsutvikling, og ønsker å bruke kultur som virkemiddel for profileringen av by og kommune. Da blir det rart med store kutt, sier han.

Han peker på kontrastene til andre, vel og merke litt større, byer som Bodø, Kristiansand og Skien, der det satses på kultur.

– I Skien skjermes for eksempel Ibsen-satsingen av et Høyre-styre. På folkemøtet deltok Kai Gustavsen fra Bærum kulturhus, der han snakket varmt om kultursatsingen fra Høyre-styrte Bærum kommune. Bærum har 400 kroner mer enn Larvik per innbygger, og har langt flere innbyggere, eksemplifiserer han.

Ifølge Aarstad virker det som om kultur bare er kurant når midlene er til stede, mens den fremstår som enkel hakkemat i trangere tider.

– Vi må finne ut hvordan situasjonen faktisk er, og hva som kan gjøres. Vi kommer til å opprettholde møteaktiviteten fremover, sier han.

– Kutter i fremtiden

Nylig fikk NOKU også tilsendt en sak fra Ålesund kommune, der kommunedirektøren har innstilt en kuttliste hvor kulturskolen og prosjektet «Verkstad da Vinci» står på kuttlisten. Verksted da Vinci ble blant annet presentert på Kulturytring i fjor, og er et samarbeid mellom Ålesund kommune og Aggregat Kunstnerfellesskap som lar elever og lærere på femte trinn møte profesjonelle kunstnere gjennom kunstnermøter og verksteder. Prosjektet har innhentet over 1 millioner kroner fra private og offentlige aktører, i tillegg til kommunal støtte.

Trine Smoor Isaksen er daglig leder i Aggregat Kunstnarfellesskap og prosjektmedarbeidar i Verkstad da Vinci. Hun reagerer på kuttforslagene:

– Det er flere investorer involvert i Verkstad da Vinci, og det er blant annet blitt opparbeidet et rom med 1 million kroner som eksterne midler. Det er viktig at politikerne i Ålesund kommune ser verdien av dette tiltaket, som i det store og hele ikke har kostet kommunen så mye i forhold til det tilbudet en får igjen. Ringvirkningene av forebyggende tiltak, som dette kulturtilbudet er, kan en nesten ikke sette en prislapp på. Å kutte i slike tiltak er som å kutte i fremtiden, sier Smoor Isaksen.

Den endelige avgjørelsen er utsatt på grunn av uværet, forteller Smoor Isaksen, så situasjonen er fortsatt uavklart. Men kulturskolen og prosjektet står på kuttlista.

Koordinator for Verkstad Da Vinci, Mariann Bjørkavoll Lervåg, frykter at slike kutt vil føre til en økning i spesialpedagogiske tiltak:

– Verkstad da Vinci skaper et positivt omdømme og er med på å gjøre Ålesund attraktiv. Ikke minst dreier det seg om noe alle elevene tar del i. I tillegg til kunnskap om estetiske læringsprosesser, hindrer det utenforskap. Det forebygger, gir mening og en retning for mange unge. Næringslivet trenger også kreativ kompetanse. Vi går innovasjonssamfunnet i møte, og ruster elevene for framtida. Realfag og estetiske fag henger sammen, det ene forsterkar det andre. Dersom vi kutter alt som er «kjekt» og som styrker den kreative muskelen for elevene, står vi igjen med elever i en skole som trenger flere og flere ressurser til brannslukking. Vi vet jo at dette lett kan føre til ei økning i spesialpedagogiske tiltak, og utbrente ansatte.»

Jon Steven Hasseldal er kommunedirektør i Ålesund kommune. Han sier til Samtiden at det ikke bare er i kulturbudsjettene kommunen har måttet foreslå kutt:

– Ålesund kommune har en anstrengt økonomi. Vi må se på alle muligheter for å spare. Vi foreslår store kutt innenfor alle kommunalområder, sier han til Samtiden.