– Kode er et skrekkeksempel

– Den historiske skjevheten må rettes opp. Statens inntekter kommer fra hele Norge – da kan ikke alt brukes på signalbygg i hovedstaden. Det er et paradoks at mens nybyggene i Oslo etterlater seg tomme lokaler og overkapasitet, står Bergen i en situasjon hvor vi har mye mer kunst og kultur å vise frem enn vi har kulturbygg til.

Det sier daglig leder Charlotte Spurkeland i Kultur Vest, en medlemsorganisasjon for profesjonelle kulturaktører i Bergensområdet.

Sist uke ble kunstmuseet Kode i Bergen reddet med 12 krisemillioner fra regjeringen etter at museumsdirektør Petter Snare varslet om at museet stod på randen av konkurs.

Til nettmagasinet Subjekt takket styreleder og ordfører i Bergen, Marte Mjøs Persen (Ap), for statens nødhjelp. Samtidig er situasjonen til Kode fremdeles skjør, noe Persen mener skyldes den skjeve fordelingen av statlige midler til museer rundt i landet.

For mens Nasjonalmuseet fikk 790 millioner kroner bevilget over statsbudsjettet, fikk Kode i Bergen «bare» 30.

Skrekkeksempel

– Kode er et skrekkeksempel på skjevheten i kunst- og museumssektoren. Dårlig finansiering går ut over deres mulighet til å ta vare på og formidle kunsten de er satt til å forvalte. Kunst skapes i hele landet, og må også kunne tas vare på utenfor hovedstaden, sier Spurkeland, som understreker at Kultur Vest på ingen måte motsetter seg at Oslo får kulturmidler, men at skjevheten i fordeling rett og slett er for stor.

Det er Hordaland – nå en del av Vestland fylke - som kommer dårligst ut når det kommer til mottagelse av statlige midler, viser museumsstatistikk fra Kulturdepartementet som ble utarbeidet i 2017.

Hordaland har langt lavere statlig andel av tilskuddet enn ellers i landet, og det kommunale tilskuddet har lenge vært dobbelt så høyt som i landet som helhet. Det påpeker generalsekretær Liv Ramskjær i Museumsforbundet som viser til en gjennomgang tidsskriftet Museumsnytt gjorde i fjor.

Ingen økning i midler

– En sammenlikning av fordeling av midlene fra Kulturdepartementet mellom 2002 og 2017 viser at Hordaland holdt seg stabilt, mens fylker som Oslo, Sør-Trøndelag, Telemark og Rogaland har fått økning, sier hun.

39 prosent av Hordaland-museenes drift kom fra statlige midler i tidsperioden. I Oslo var tallet 96 prosent. Gjennomsnittet i Norge var på 67 prosent.

Skjevfordelingen blir tydelig om man sammenligner med antall besøkende: Mens Hordaland-museene ligger nederst på tilskuddstabellen, ligger de nest øverst – etter Oslo – når det gjelder besøkstall.

Gjennomgangen til Museumsnytt viser også at selv om Oslo hadde dobbelt så mange besøkende som Hordaland, fikk de seks ganger så mye penger fra staten.

Forventer at skjevheten gjennomgås

Det er derfor en klar forventning fra museumssektoren om at Kulturdepartementet gjennomgår skjevhetene i fordeling til landets museer i forbindelse med fremleggelsen av ny Museumsmelding. Denne er varslet i løpet av 2020.

Skjevhetene i museumssektoren har oppstått av en rekke ulike årsaker. Røttene går tilbake til 1970-tallet, da tilskuddsordningen fra staten ble utløst av fylkeskommunal satsing. Samtidig er skjevhetene påvirket av prosessen rundt museumsreformen som ble satt i gang rundt årtusenskiftet, forklarer Ramskjær. Prosessen har blant annet ført til at en rekke museer er slått sammen.

– Det er skjevheter som gjelder flere deler av landet og flere institusjoner enn institusjonene i Bergen. Museumslandskapet har endret seg mye de senere årene, og noen av institusjonene utenfor Oslo ser ut til å være underbudsjettert i forhold til dagens drift, sier Ramskjær.