Fornøyd med kompensasjoner, men forutsetter at stimuleringsordningen styrkes

Creo-leder Hans Ole Rian er fornøyd med de ekstra koronapengene i stimuleringsordningen, men det er fortsatt mye han ikke mener er på plass i regjeringens statsbudsjett for 2021.

– Vi er veldig tilfredse med de 2,25 milliardene. Vi har vært tydelige på at kulturlivet trenger langsiktige ordninger for å komme ut av krisen, og jeg tror at denne kompensasjonen vil hjelpe kulturlivet videre. Vi er nysgjerrige på hvordan stimuleringsordningen skal skrus sammen, men det sies ikke noe om hvordan det skal innrettes. Og vi forutsetter at ordningene vil forlenges og forsterkes utover første halvår ved behov, sier han.

Ifølge Rian gjør dette at kulturlivet kan planlegge for ny verdiskaping, beholde arbeidsplassene, skape fremtidig aktivitet og komme ut av krisen godt rustet for fremtiden.

– Dette betyr også at vi i fremtiden kan gå på konserter, forestillinger og festivaler, med alle de positive konsekvensene det har for den enkelte, for lokalsamfunnene og for Norge som samfunn og fellesskap, poengterer han.

– Gledelig styrking

I Statsbudsjettet ligger også det han beskriver som «en gledelig styrking med nye 100 millioner kroner i stipender til kunstnere».

– For mange av våre medlemmer vil det føre til at de kan fortsette sine kunstnerskap, at vi også i denne vanskelige perioden får produsert viktig og nødvendig kunst og at fremtiden kan se litt lysere ut for den enkelte kulturarbeider.

I forslaget til budsjettet satses det også på dansefeltet. Blant annet styrkes de regionale dansesentrene og kritikerroste Jo Strømgren kompani får viktige driftsmidler.

– Det frie dansefeltet har lenge vært under sterkt press, og selv om vi kunne ønsket en enda sterkere satsing her, er dette et skritt i riktig retning, mener Rian.

Bra med mangfold

Creo er også glade for en styrket satsing på mangfold i kultursektoren og en ytterligere talentsatsing for barn og unge. Men det er likevel skjær i sjøen her:

– I forslaget fra Arbeids- og sosialdepartementet kan vi ikke se at de foreslår å forlenge kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere. Vi skjønner at det ikke har vært tid til å endre dette nå, siden det er en stund siden disse dokumentene ble sendt i trykken, men vi forutsetter at Stortinget ser alvoret i situasjonen og forlenger denne ordningen også i 2021. Kulturministeren har, gjennom sine forslag til forlengelser av koronatiltakene, erkjent at koronakrisen vil få store konsekvenser for kulturlivet og kulturnæringene langt inn i 2021. Det blir derfor særdeles merkelig at ikke regjeringens andre ministre har sett de samme utfordringene. Det er 3500 kulturarbeidere som har dratt nytte av ordningen, og 20.000 selvstendig næringsdrivende totalt.

Koronabegrensningene har gjort det umulig for musikk- og scenekunstinstitusjonene å opprettholde egeninntjening. Det er derfor positivt at regjeringen gir økte tilskudd til musikk- og scenekunstinstitusjonene på 160 millioner kroner, mener Rian. Han beskriver institusjonene som «ryggraden i vårt kulturliv», og påpeker at forutsigbarhet og stabilitet i virksomhetene er avgjørende, både for kunstnerisk aktivitet, og for kunstnerne i denne krisetiden.

– Det er samtidig svært uheldig, og uforståelig, at ABE-reformen (avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen) fortsatt skal omfatte og ramme disse virksomhetene, presiserer han.

Kritisk til avvikling av finansiering

Kulturdepartementet foreslår i budsjettet at ordningen med faste fordelingsnøkler for finansiering av de regionale kulturinstitusjonene avsluttes fra og med 2021. Creo har allerede før budsjettframlegget stilt seg svært kritiske til dette.

– I kulturmeldingen var forslaget om å avslutte ordningen med faste fordelingsnøkler direkte knyttet til regionreformen. Departementet har nå valgt ikke å gå videre med denne reformen, noe Creo mener er en god beslutning. Vi stiller oss derfor både undrende og kritisk, til at departementet planlegger å avvikle ordningen med faste fordelingsnøkler, uten at dette er tatt opp til grundig vurdering i Stortinget. Ikke minst er vi svært bekymret over at dette vurderes gjennomført på et tidspunkt der kulturlivet allerede står midt i en krise, sier Rian.

Den varslede revisjonen av Kulturloven, som ifølge kulturmeldingen blant annet skal være et styringsverktøy for oppgave- og ansvarsfordeling mellom forvaltningsnivåene, har heller ikke blitt gjennomført. Creo mener at enhver vurdering av endringer i dagens finansieringssystem må ta utgangspunkt i en revidert kulturlov, og at denne må danne rammeverket for ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene.

– Først når ny lov er vedtatt, kan man vurdere å drøfte ordningen med faste fordelingsnøkler og mulige alternativer. Og som alltid; det må være kulturens beste som ligger til grunn for strukturelle endringer. Creo må nå håpe, og stole på, at Stortinget kommer på banen og stopper forslaget, avslutter Creo-lederen.