Creo ser lys i enden av tunnelen

Forskriften for stimuleringsordningen, ordningen som skal bidra til å holde hjulene i gang i kulturlivet, ble klar fredag. Nå reagerer kulturlivets interesseorganisasjoner på at det er Kulturrådets administrasjon som skal behandle søknader og fordele koronastøtte etter skjønn. Interesseorganisasjonene karakteriserer ordningen som «uforutsigbar».

Creo-leder Hans Ole Rian forteller at Creo, Norske konsertarrangører og Virke nylig hadde et godt møte med Kulturdepartementet, og at mye av det bransjen frykter kan komme til å løse seg etter hvert.

Må gjøre løpende vurdering

For at ordningen skal kunne fungere, må imidlertid flere ting på plass, mener Rian. Derfor har han kommet med innspill til Kulturdepartementet. En forutsetning er at departementet må gjøre løpende vurderinger av behovet for justeringer.

– Det er en forutsetning for at stimuleringsordningen skal fungere etter hensikten som er formidlet fra politisk ledelse at arrangør «forpliktes til å skalere arrangementet i alle ledd, i henhold til normalsituasjonens kapasitet». Da forventer vi at Kulturdepartementet løpende vurderer behovet for justeringer for å øke treffsikkerheten og at partene i arbeidslivet inkluderes i dialogen, sier han.

For at ordningen skal fungere foreslår Rian at følgende må legges til i forskriften:

• Å nå kulturpolitiske mål gjennom å stimulere til gjennomføring av arrangementer i kultursektoren innenfor smittevernpålegg gitt av offentlige myndigheter som følge av covid-19

• Å stimulere til økt aktivitet i hele kulturarrangementets verdikjede gjennom at tilskuddsmottakere forpliktes til å engasjere og overholde økonomiske forpliktelser overfor parter og underleverandører i henhold til alminnelig bransjepraksis for kulturarrangementer og forventet publikumskapasitet i normalsituasjon.

Vil fjerne pålegg om revisjon

Han foreslår også at § 6 «Pålegg om revisjon av regnskap for omsøkte arrangementer» bør frafalles. Sekundært at beløpsgrensen for revisjon heves betydelig, for eksempel til 1 millioner kroner.

– Denne type prosjektrevisjon vil være kostnadskrevende og kreve betydelig merarbeid. Man risikerer at store deler av kompensasjonen spises opp av revisjonshonorarer og den vil i begrenset grad gi relevant informasjon. Derimot er det rimelig at tilskuddsmottaker forpliktes til å ettersende revidert regnskap samt at kulturrådet innvilges kontrolladgang i en periode etter rapportering, mener han.

Ifølge Rian bør det også fremkomme at en arrangør kan søke samlet om tilskudd til ett eller flere arrangementer. Han ønsker å endre følgende forskrift: «Norsk kulturråd fastsetter tilskuddet etter en skjønnsmessig helhetsvurdering.

– I vurderingen skal det legges vekt på formålet med tilskuddsordningen, med særlig vekt på «god geografisk spredning, mangfold av kulturuttrykk, og at kulturtilbudet oppleves som tilgjengelig og relevant for publikum». Vi innser at det er behov for skjønnsmessige vurderinger basert på at ordningen er rammestyrt, ikke rettighetsstyrt. Men slik det står gir dette en betydelig uforutsigbarhet og usikkerhet til søkere av ordningen. Det fremstår også svært uklart hvordan blant annet «tilgjengelig og relevant» skal vurderes i denne sammenhengen. En slik vurdering vil også forlenge saksbehandlingstiden betydelig, og dermed virke kontraproduktiv i henhold til hensikten med ordningen. Vi foreslår følgende justering: «Norsk kulturråd fastsetter tilskuddet etter en skjønnsmessig helhetsvurdering». I vurderingen skal formålet med tilskuddsordningen veie tyngst. Av hensyn til arrangørenes gjennomføringsmuligheter bør søknader primært innvilges fullt ut eller avslås. I tillegg kan det legges vekt på helhetsvurderinger som god geografisk spredning og tilgjengelighet for publikum, poengterer Rian.

Han mener det er rimelig at kulturrådet gis tilgang til å gjøre en skjønnsmessig vurdering av kostnadsnivået, men at en eventuell avkorting først bør skje etter at søker er gitt anledning til å sannsynliggjøre den omsøkte kostnaden ved hjelp av for eksempel historisk dokumentasjon.

Viktig med forutsigbarhet

Ifølge Rian er det to faktorer som er avgjørende for at arrangørene skal kunne sette i gang aktivitet: Forutsigbarhet og Likviditet. For å kunne gi arrangørene forutsigbarhet må søknadsbehandlingen i størst mulig grad være sjablonmessig, rask og inneholde få muligheter for skjønnsmessige utslag.

– Vi anbefaler å vurdere å tilrettelegge for at arrangørene, etter en rask prekvalifisering i søknadsprosessen, skal kunne få utbetalt et forskudd for å tilføre nødvendig likviditet til arrangementsproduksjon. Tilbakemeldingene fra sektoren viser at få arrangører vil tørre å ta den risikoen det er å iverksette arrangementer med tap før de har fått innvilget søknad om stimuleringsmidler. Vi er derfor usikre på i hvilken grad stimuleringsordningen vil kunne gi ønsket resultat i inneværende år, men ser likevel på tiltaket som svært positivt, forutsatt at overnevnte justeringer over inkluderes, presierer han.

For å oppnå en bred og god stimuleringseffekt i kultursektoren bør stimuleringsordningen i 2021 suppleres av en kompensasjonsordning til virksomheter som normalt leverer kritiske tjenester til arrangementer, men som på grunn av koronapandemien midlertidig ikke har et marked, påpeker han. Det bør også komme omstillingsmidler til utvikling av nye produkter og tjenester til etter krisen, etter mal av omstillingsordningen for reiselivet.

– I tillegg bør kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende videreføres. En garantiordning for arrangementer med lang planleggingshorisont med gjennomføringstidspunkt i forventet fremtidig normalsituasjon, bør være på plass, etter malen av tilsvarende ordning i Tyskland, avslutter Rian.