Venter på søkkrike stiftelser

Når milliardærene en dag går lei Ferrari, yachter og jaktchaleter, vil de opprette allmennyttige stiftelser og dele ut penger til folket. Kanskje. For kulturlivet vil ekstra private penger være et kjærkomment supplement. – Nå må snart stiftelsenes rolle anerkjennes, sier Bjørn Øiulfstad i Stiftelsesforeningen.

Mens vi venter på...

– Han skulle ha vært her nå.

– Han har ikke sagt helt sikkert at han kommer.

– Hvis han nå slett ikke kommer?

– Så får vi komme igjen imorgen. – Og dagen etterpå der igjen.

I Samuel Becketts klassiske teaterstykke dukker som kjent aldri Godot opp, men den eksistensielle tomheten fylles likevel med innhold av de ventende.

Kulturlivet går også sin gang, med de midlene som finnes etter et blodrødt koronaår. Mens kulturbudsjettet i et normalt år ligger på rundt 15 milliarder kroner, omsetter kulturlivet selv for rundt 43 milliarder kroner. Det er bokbransjen og musikkbransjen som står for halvparten av dette beløpet, mens scenekunst, museene og kulturarv står for 13 milliarder kroner (en del av totalen er det staten som kjøper). Dette er ifølge en Menon-rapport om kultursektoren.

Og bransjen venter. Den venter på de store stiftelsene som dagens milliardærer en dag skal opprette. Da vil det kanskje også dryppe litt på kultursektoren, er tanken.

Mens det finnes en rekke store stiftelser som Diakonhjemmet, Handelshøyskolen BI, Sintef eller DNV GL, er det de allmennnyttige stiftelsene som deler ut midler til gode formål.

Samlet delte norske stiftelser ut 5,8 milliarder kroner i 2019. Det er en kraftig oppgang bare siden 2014, da utdelingene totalt kom på 4 milliarder, ifølge Stiftelses- og lotteritilsynet. Trolig er tallet enda høyere for 2020. Det meste går til kultur og idrett, som i 2019 fikk 1,5 milliarder kroner av stiftelser.

Sparebank og forsikring

De aller største stiftelsene er knyttet til eierskapet i Sparebanker eller forsikringsselskaper. Sparebankstiftelsen DNB eier 130 millioner aksjer i DNB. Aksjeposten er for tiden verdt rundt 24 milliarder kroner. Gjensidigestiftelsen har som formål å være den største eieren i Gjensidige Forsikring og ha mellom 33 og 60 prosent av aksjene der. Det tilsvarer verdier for opp mot 60 milliarder kroner.

Mange av de mindre stiftelsene har bakgrunn i Norges rolle som sjøfartsnasjon. Gamle rederinavn som Klaveness, Bergesen og Jahre dukker opp. Dette er stiftelser som ble til for flere tiår siden.

Generasjonsskifte

Kanskje er det bare et spørsmål om tid før også dagens formueende velger å gi bort pengene. I 2013 overførte Olav Thon mesteparten av sin eiendom, som er aksjer i Olav Thon Gruppen, til Olav Thon Stiftelsen. Aksjene ble den gangen verdsatt til 25 milliarder kroner.

Stiftelsen Fritt Ords leder Knut Olav Åmås skrev nylig en kronikk i Aftenposten hvor han pekte på et potensielt skred av nye allmennyttige stiftelser de kommende tiårene - kanskje som følge av formuene som er skapt av oljen, finans eller oppdrett?

Kjell Inge Røkke må ta deler av skylden for de høye forventningene. Han har gjentatte ganger uttalt at målet er å gi bort store deler av formuen gjennom opprettelsen av en allmennnyttig stiftelse. I 2009 var det snakk om å gi bort 80 prosent av verdiene til The Røkke Family Foundation. I 2017 var det blitt til 17 milliarder kroner. Ved inngangen til året anslo Kapital Røkkes formue til 27,5 milliarder kroner.

Nå er det ikke mange i kulturlivet som holder pusten mens de venter på at fiskeren og oljeindustrimagnaten som nylig kjøpte Bitcoin for en halv milliarder kroner, avslører at han egentlig har bygget opp formuen for å støtte opp om norsk scenekunst og rosemalingstradisjoner. Røkke har selv mer sans for stipender til realfagsstudenter og støtte til fotballklubber, og han bygger for tiden et skip som skal støtte opp om hav- og klimaforskning. For kulturlivet er håpet at dersom Røkke oppretter en allmennnyttig stiftelse, vil flere følge i hans fotspor - og da må det da også dryppe noe på dem?

Fortsatt ventes det. Så langt har ikke skattemyndighetene gått med på å la Røkke kontrollere eierskapet og utbyttene etter overføring av verdier til stiftelsen, og da var det visst mindre interessant. Likevel gjentok han nylig målet om å gi bort store deler av formuen.

Dansk kultur for stiftelser

Pengene i private stiftelser kan erstatte det offentliges midler. I 2005 åpnet den nye operaen i København. Prisen var 2,5 milliarder danske kroner. Regningen tok A.P. Møller Fonden - eid av en stiftelse. Tre år senere åpnet Operahuset i Oslo. Det hadde kostet 4,3 milliarder å bygge. Det norske folk betalte regningen via statsbudsjettet.

I Danmark er mange av de største selskapene på børsen kontrollert av stiftelser, som for eksempel Carlsberg. Et av Nordens største selskaper Novo Nordisk hadde ikke eksistert uten forskningsmidler fra stiftelsene. Mens det i Norge gjerne er staten som er garantisten mot utenlandske oppkjøp, er det stiftelsene som tar denne oppgaven i Danmark.

Leder i Stiftelsesforeningen, advokat Bjørn O. Øiulfstad, forklarer at Sverige og Danmark har flere allmennnyttige stiftelser enn Norge. En av flere grunner er at store, norske formuer gikk tapt i krakket etter første verdenskrig.

Les resten av saken om stiftelser og kultur torsdag 22. april.