Stadig flere kjente artister selger låtkatalogen sin

Nå har også Katy Perry kastet seg på trenden. Hun har solgt låtkatalogen sin til et nystartet selskap kalt Litmus Music, som spesialiserer seg på å kjøpe musikkrettigheter.

Selv om partene ikke vil kommentere kjøpesummen, sier ubekreftede kilder til Billboard at det er snakk om 225 millioner dollar – eller nær 2,5 milliarder kroner, ifølge NTB.

Avtalen omfatter Katy Perrys andel i masteropptak og såkalte publiseringsrettigheter til de fem albumene hun slapp mellom 2008 og 2020, «One of the Boys», «Teenage Dream», «Prism», «Witness» og «Smile».

Universal Music Group vil fortsatt eie masterne til platene, skriver Variety.

• LES OGSÅ: Dette betyr festivalene for byene de er i.

En ny trend

Litmus Music ble startet opp i fjor sommer, og det første innkjøpet var countrystjernen Keith Urbans masterrettigheter.

Om sin nye handel sier Litmus-sjef Dan McCarroll, som har bakgrunn fra Warner Bros, Capitol Records og Amazon Music:

– Katy Perry er en kreativ visjonær som har hatt stor påvirkning både i musikk, TV, film og filantropi.

De siste årene har stadig flere artister solgt hele eller deler av sine låtkataloger i lignende transaksjoner.

I april ble det kjent at den norske musikeren Alan Walker hadde solgt rettighetene til deler av katalogen sin til det amerikanske investeringsselskapet GoldState Music for over 420 millioner norske kroner.

Også Neil Young, Justin Bieber, Bob Dylan, Stevie Nicks og Bruce Springsteen har gjort det samme.

Et investeringsobjekt

Dette relativt nye fenomenet ble diskutert under bransjefestivalen by:Larm i forrige uke.

Blant andre deltok Yonas Aregai, som jobber i GoldState Music, selskapet som kjøpte rettighetene til deler av katalogen til Walker. Han forteller at kjøp og salg av musikkataloger kan skje på mange ulike måter og at det i utgangspunktet ikke er noen begrensninger på hvilke rettigheter man som opphaver kan selge:

Man kan kjøpe og selge hele kataloger, deler av katalogene, både inntjeningsrettighetene og de ideelle rettighetene – og andeler. Man kan selge publiseringsrettigheter, man kan selge masterrettigheter. Man kan også selge det for en kortere periode.

Grunnen til at det foregår oppkjøp av musikkrettigheter er ganske enkelt: økonomi. Man tror man har mulighet til å tjene penger på dette. Musikkrettigheter har blitt et investeringsobjekt.

Den nye olja?

En bransje i vekst tiltrekker seg kapital, og 2021 ble året da profesjonelle investorer for alvor fikk øynene opp for mulighetene i musikkbransjen, ifølge rapporten «Trender i norsk og internasjonal musikkbransje» som ble laget på oppdrag fra Music Norway og presentert før sommeren i år.

I rapporten slås det fast at interessen var særlig rettet mot selskap som eier og forvalter kataloger og rettigheter, først og fremst plateselskap og musikkforlag. Blant annet gjennomførte både Warner og Universal vellykkede børsnoteringer i 2021.

– Rettigheter har alltid vært i omløp, så lenge rettigheter har eksistert, sa Anja Nylund Hagen, forsker og ansatt i Kulturdirektoratet, under samtalen på by:Larm.

– Men aldri tidligere i bransjens historie har større beløp blitt brukt til oppkjøp av rettigheter til musikk. Det er nye interessenter som melder seg, det er flere som ser at det er vekst her og at det er gode muligheter for langsiktige investeringer, sier hun, og viser til Music Norway-rapporten som konstaterer nettopp dette.

– Jo mer suksess Alan har i fremtiden, jo mer innvirkning har det på katalogen hans. Og jeg tror at Alans store mulighet er å erobre større deler av det amerikanske markedet. Han er svær i Asia, svær i Europa – og en viktig artist i USA, men jeg tror han har mye større potensial her, sa sjefen for investeringsselskapet, Charles Goldstuck, til VG da oppkjøpet ble kjent.