Ny nordisk rapport: Slik merkes fortsatt pandemien i kultursektoren

Pandemien merkes fortsatt i kultursektoren, viser en ny rapport om kulturbransjen i de nordiske landene.

Rapporten er utarbeidet av Kulturanalys Norden på oppdrag fra Nordisk ministerråd. Den viser blant annet endrede kulturvaner, et publikum som ikke finner helt tilbake, og utrygge vilkår for kulturskapere.

Alle nordiske land hadde avviklet krisestøtten ved starten av 2023. Samtidig har inflasjon og energikrise ført til nye utfordringer.

– Vi ser tegn til at sysselsettingen i kultursektoren begynner å komme seg, men det gjenstår å se om dette er en varig, langsiktig utvikling, sier Malin Weijmer ved Kulturanalys Norden til NTB.

Endrede vaner

Ifølge analysen har kulturdeltakelsen kommet opp på nivåer fra før pandemien. Men i noen aldersgrupper har den ikke vendt helt tilbake. Det kan tolkes som fortsatte konsekvenser av restriksjonene som ble innført.

Detter viser også hvordan den norske kulturbransjen selv opplever situasjonen.

Konsertmarkedet har for eksempel endret seg markant etter koronapandemien, ifølge Norske kulturarrangører, som blant annet forteller at konsertmarkedet ikke er helt tilbake verken publikumsmessig eller på artistsiden.

– Vi ser at enkelte grupper, grovt sett de yngste og de eldste, ikke har vendt tilbake i like stor grad som andre, har leder av NKA, Siri Haugan Holden, fortalt Samtiden.

Hun peker også på kraftig økte kostnader og et mindre lojalt publikum som årsaker til at en del fortsatt velger å bli hjemme.

Frilansere tok sjanser

Takket være offentlig støtte styrket flere større institusjonelle virksomheter seg midlertidig under pandemien. Frilansende kulturskapere, derimot, tok store individuelle sjanser, skriver NTB.

– Utredningen, og pandemien, synliggjør kulturskapernes økonomiske utrygghet og mangler i systemet rundt deres arbeidsvilkår. Her finner vi felles erfaringer av utsatthet og av å falle mellom to stoler når krisestøtten kommer, sier Weijmer.

Digital utfordring

Digitale kulturopplevelser ble raskt populært under pandemien. Men til tross for at det var mange aktører som fikk til rask omstilling til digitale kulturaktiviteter, var det ikke alle som hadde ressurser til å tilpasse virksomheten sin til vilkårene under pandemien. Deler av publikum fikk dessuten aldri for vane å delta i kulturlivet i det digitale formatet.

Maria Hirvi-Ijäs er forsker ved den finske forskningsstiftelsen Cupore, som har laget rapporten. Hun peker på at pandemien drev fram andre måter å distribuere kunstformer på – og at det lærte oss mer om hvordan de ulike kunstformene fungerer henholdsvis live og digitalt.

– Noen kunstformer, som lydbøker og musikk, kan enklere nyttes digitalt, mens andre former, som teater og billedkunst, ikke fungerer på samme måte. Den digitale formen gir også forutsetninger for nye former for kunstneriske uttrykk, og nå kommer AI for fullt, sier hun til NTB.