Ny kulturundersøkelse viser klare tendenser blant befolkningen

Kulturlivet har blitt spesielt hardt rammet gjennom to år med nedstenginger og restriksjoner. Det ble både først stengt ned, og det var det siste som åpnet.

Etter at de siste restriksjonene ble fjernet og kulturarrangementer kunne avholdes som normalt fra og med 13. februar, har det blitt knyttet en del spenning til om folk kommer tilbake til kulturarenaene som før.

Noen melder om at det er vanskeligere å selge billetter og at spesielt deler av befolkningen holder tilbake og er noe avventende.

Men ifølge en undersøkelse gjennomført av Kulturrådet og Norsk filminstitutt har de fleste følt på et stort savn etter fysiske kulturtilbud, og mange sier at de vil bruke dem enda mer fremover enn før – spesielt gjelder det museer, konserter, teater/musikal/revy og stand-up.

– Folk vil tilbake til kulturarenaene

Hvordan har egentlig pandemien påvirket befolkningens kulturdeltakelse? Vil kulturbrukerne vende tilbake til normalen når samfunnet gjenåpner, eller ser vi konturer av endrede vaner når det gjelder bruken av digitale kanaler for kulturopplevelse?

Disse spørsmålene blir belyst i en ny kulturundersøkelse, som ble gjennomført på Nord-Jæren i slutten av 2021. Undersøkelsen ble gjennomført av Kantar/Norsk Gallup på oppdrag fra de fire kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg, i samarbeid med Rogaland fylkeskommune.

Prosjektleder i Rogaland fylkeskommune, Anders Jaarvik, forteller at undersøkelsen tyder på at innbyggerne vil tilbake til sitt opprinnelige nivå for kulturbruk og deltakelse når pandemien er over.

– For kultursektoren sin del er det gledelig at resultatene fra undersøkelsen ganske klart tyder på folk vil tilbake til kulturarenaene. De ønsker å delta på samme nivå som før som før pandemien og vil ha kulturopplevelser som innebærer fysisk tilstedeværelse.

– Det er et interessant funn at de aller fleste opplever digital deltakelse mer som et supplement enn en erstatning til fysisk deltakelse. Syv av ti støtter utsagnet om at digital formidling aldri kan gi en like god kulturopplevelse som ved fysisk tilstedeværelse, mens bare én av ti er uenig. Halvparten støtter imidlertid et utsagn om at digital formidling kan være et godt supplement til fysisk oppmøte. Bare tre av ti personer mener at digital formidling vil kunne gjøre deltakelsen lettere.

Jaarvik forteller at mens nedstengningen generelt sett slo inn i hele befolkningen, antyder undersøkelsen at de unge, studenter og personer med høy utdanning går foran i den digitale kulturbruken. De brede digitale kulturaktivitetene (strømming av musikk og film) gjør seg særlig gjeldende blant de unge. De smale (konsert/museum) er lite utbredte på tvers av generasjonene.

– Undersøkelsen handler om aktiviteter innenfor hele kultur- og fritidsfeltet, herunder friluftsliv. Noe av det mest overraskende er at bruken av friluftsområder har gått ned på linje med nedgangen vi ser på alle andre områder. Dette står litt i kontrast til inntrykket man har fått gjennom media om at «alle» har vært mer ute i naturen under pandemien. Jeg synes også det er overraskende at undersøkelsen ikke viser noen nedgang i andelen som oppgir at de deltar i frivillige lag og foreninger eller som frivillige ved festivaler og andre større kulturarrangement. Her har tallene vært meget stabile gjennom de 10 siste årene, forteller han.

Stor nedgang i kulturaktiviteter under pandemien

Undersøkelsen viser, ikke overraskende, en stor nedgang i kulturaktivitet under pandemien.

Samtidig er det en markant økning i andelen som oppgir digital kulturdeltakelse i denne perioden, men dette kompenserer imidlertid bare delvis for nedgangen i fysisk kulturdeltakelse.

– Den samlede nedgangen i fysisk og digital deltakelse er på totalt 40 prosent. Undersøkelsen viser at flere oppgir at de i større grad også vil delta digitalt når pandemien er over, sammenlignet med det de gjorde før pandemien, sier han.

En rekke aktører sliter med å selge billetter etter gjenåpning, og flere mener publikum trenger litt tid på seg før de er klare for å ta i bruk kulturtilbudene. Spesielt eldre kulturbrukere blir det sagt at holder litt tilbake etter at det ble åpnet. Viste undersøkelsen noe av dette?

– Undersøkelsen sier strengt tatt ikke noe om hvorvidt de eldre trenger lenger tid på seg for å komme tilbake. Den viser imidlertid at de eldre i like stor grad som de unge ønsker seg tilbake til «normalen» og samme deltakelsesnivå som før pandemien.

I gruppen under 30 år er det 54 prosent som oppgir at de deltok gjennom fysisk oppmøte på kulturarenaer før pandemien. Denne andelen sank til 14 prosent under pandemien, mens hele 57 prosent oppgir at de vil delta fysisk igjen når pandemien er over. Tilsvarende er det 43 prosent av de som er over 60 år deltok fysisk før pandemien. Andelen sank til 10 prosent under pandemien, mens 45 prosent vil tilbake til fysisk oppmøte når pandemien er over.

– Det kan være en forskjell mellom hva folk svarer i en slik undersøkelse og hva de i praksis gjør. Jeg tolker likevel resultatet som et sterkt og uttrykt ønske i alle aldersgrupper om å vende tilbake til kulturarenaene etter at pandemien er over. Det kan være mange grunner til at det ikke selges flere billetter ennå, som for eksempel at mange nå er syke og hjemmeværende for tiden. Mange er nok også noe avventende til hvordan utviklingen blir framover, sier han.

– Gir oss en god tidslinje

Et representativt utvalg på 1547 personer har besvart undersøkelsen. Undersøkelsen dekker det profesjonelle og frivillige kulturfeltet, idrett og friluftsliv, og tar for seg oppslutningen om 45 forskjellige kultur- og fritidsarenaer i regionen.

Dette er sjette gangen kommunene på Nord-Jæren har kartlagt befolkningens kulturaktiviteter siden 2006.

– Dette gir oss en god tidslinje for å følge med på befolkningen i regionen sin kulturdeltakelse. Det mest iøynefallende med utviklingen før pandemien var den store graden av stabilitet i folks kulturinteresser og vaner. Over tid er det overraskende små endringer. Forskjellene når det gjelder kulturbruk sett i forhold til bakgrunnsfaktorer som kjønn, alder utdannelse og inntekt er også veldig stabile over tid. Kulturbruken under pandemien representerer i så måte et klart brudd med denne stabiliteten. «Fasiten» på hvorvidt vi kommer tilbake til normalen eller om det vil danne seg nye vaner og mønstre, sitter vi jo ikke med nå. Skal vi tro på resultatene fra undersøkelsen, ser imidlertid framtiden mye lysere ut enn det man kan tolke ut fra billettsalget nå.