Ny kulturanalyse: – Det har vært god fart i nordmenns kulturvaner

Til tross for at man til stadighet leser om at kunstinstitusjoner sliter, at flere må nedbemanne og at mange bransjer sliter med å komme tilbake på nivået de var før pandemien, tegner den nye analysen til Virke et positivt bilde av kultursektorens fremtidsutsikter.

– 2022 var et bra år. Så kom 2023, det første hele året uten pandemi – som i mange tilfeller var enda bedre. Våre prognoser for 2024 er at norsk kulturbransje går godt, og at bruk og omsetning vil opprettholdes, sier bransjedirektør for kultur og opplevelser i Virke, Rhiannon Hovden Edwards.

For første gang presenterer de det de omtaler som Kulturutsikter 2024, en analyse av hvordan det går med kreative næringer i Norge. Den ser både bakover i tid og prøver samtidig å si noe om hvordan de tror det vil gå fremover i norsk kulturliv.

• LES OGSÅ: Hva gjør at en norsk film selger så dårlig?

Humor og stand-up stadig mer populært

De har sett på publikumsinntektene for museer, kino, konsert/festival, scenekunst og visuell kunst, og viser at de økte med 157 prosent fra 2021 til 2022 (5,9 milliarder kroner).

Virke anslår at veksten fortsatte med 390 millioner kroner i 2023. I 2024 anslår Virke at publikumsinntektene vil øke med 26 millioner kroner.

– Etter pandemien har det vært god fart i nordmenns kulturvaner. Pengene folk sparte seg opp under pandemien har gjort at mange har kunnet bruke pengene sine på kultur – til tross for dyrtid, sier Edwards.

I perioden er det trolig scenekunst som opplever størst inntektsvekst, med 11 prosent i 2023 og ytterligere 1 prosent i 2024. Veksten i scenekunst er særlig drevet av humorsegmentet, som er anslått å ha vokst med 34 prosent i 2023 og 7 prosent i 2024.

– Humorshow og stand-up blir stadig mer populært i Norge og 2024 ser ut til å kunne bli et skikkelig godt år for humor-Norge.

Én gruppe skiller seg ut

Selv om prognosene for 2024 er lovende, er det likevel én gruppe som skiller seg ut. Det er de unge mellom 16 og 24 år. I denne aldersgruppen ligger besøkstallene lengst bak det nivået de var på før pandemien.

– Det er viktig at vi ikke får en «tapt pandemi-generasjon» som aldri blir ordentlig kjent med gleden og fellesskapet man får av gode kulturopplevelser. Det unge er tross alt fremtidens publikum.

Er kinoens storhetstid over?

Kino er blant kulturtilbudene som trolig flater ut i 2024, ifølge Virke:

– I fjor så vi en liten nedgang sammenlignet med før-pandeminivået for kinoene, og det til tross for Barbie/Oppenheimer-effekten. I 2024 vil også film-tørken på grunn av storstreiken i Hollywood i fjor slå inn, så det skal nok mye til for at det blir ny publikumsvekst for kinoene i år, sier Edwards.

Kinobesøket falt naturligvis veldig under pandemien. Det tok seg markant opp etter gjenåpningen, men ikke tilbake til nivået før pandemien.

– Jeg tror kinoen storhetstid er forbi. Kinotallene har sunket jevnt og trutt, sier Terje Gaustad, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, da Samtiden snakket med ham om kinobesøk tidligere denne uka.

Han viser til at det fortsatt er vanskeligere å få folk opp av sofaen og ut på livet etter pandemien. Men understreker at kinoen altså slet allerede før pandemien.

– Dyrtid gjør utfordringen enda større. Det oppleves fremdeles dyrt å gå på kino. Å se storfilmen Dune i helgen, koster mer enn to måneder med Netflix.

Han tror kinoen vil bestå, men at det nok ikke er plass til så mange kinoer som vi har i dag.

Ikke like positive

Nylig ble også ­Norsk kulturbarometer presentert. Den gjennomføres av Statistisk Sentralbyrå (SSB), og baserer seg på en spørreundersøkelse om befolkningens bruk av forskjellige kulturtilbud, som kino, teater, konsert, museum, bibliotek og idrettsarrangementer.

Den viste at de fleste bransjene innen kultursektoren sliter med å komme opp på samme nivå som før pandemien, men at én bransje går mot strømmen og kan vise til vekst: museumsbransjen.

– Det er positivt at museumsbesøket har tatt seg så godt opp og at en større andel går på museum i 2023 enn i 2016 er veldig bra. Selv om økningen ikke er veldig stor, så ligger jo de fleste andre under, sier generalsekretær i Norges museumsforbund, Liv Ramskjær, til Samtiden.