Kulturbransjen

Fra etter sommeren av skal anmeldelser som denne på NRK.no utstyres med terningkast – noe anmelderne selv er imot.

NRK-anmeldere beklager til lesere, lyttere og seere

NRK meldte i juni at all kulturkritikk nå skal vurderes med terningkast. På fredag kom første bokanmeldelse med trillet terning. Nå går ni NRK-kritikere ut mot ledelsen.

Publisert Sist oppdatert

– Terningen er forbrukerjournalistikk. Ulempen er at den er absolutt og unyansert. Den er forenklende. Den bidrar til kravet om at alt skal kunne måles og rangeres, skriver ni NRK-kritikere i et innlegg som er publisert på Kritikerlagets nettside.

– La dette være klart: Vi tror på sammenheng og analyse. Vi tror på kunsten som selvstendig. Vi tror på undring og nyanser. Vi tror ikke på terningen.

De avslutter med å skrive: «Til alle våre lesere, lyttere og seere: Vi beklager».

Det var i juni at NRK meldte om endringen. Terningkastene, som NRK allerede bruker på film, serier, musikk og spill, skal også iverksettes for bøker, teater og annen kunst.

Fredag ble den første bokanmeldelsen med trillet terning publisert. Lars Myttings nyeste roman, Skråpånatta, fikk terningkast 5.

Ulike oppfatninger

– Dette representerer et tydelig veivalg ved at vi ønsker å ha en felles praksis på bruk av terningkast, sa prosjektleder for anmeldelser i NRK, Rune Håkonsen, da dette ble kjent i juni. Han trakk frem unge voksne som dem man ønsker å nå med dette, og han la ikke skjul på at grepet er i tabloid retning.

Dette møtte motbør fra NRKs egne anmeldere allerede før sommeren. Ifølge en av dem, Knut Hoem, var de «unisont mot dette».

– Ingen av kritikerne synes det er noen god idé. Det har aldri vært noen krav fra lytterne og leserne at vi skal ha terningkast. Anmeldelsene på NRK har aldri vært bedre lest, sa Hoem og spurte seg hvorfor man skal fikse noe som ikke er ødelagt.

Flere andre engasjerte seg, også.

– Dette er stupid og opportunistisk, sa forfatter Tove Nilsen til Klassekampen.

Anders Grønneberg, journalist i Dagbladet, sa derimot til Journalisten at NRK-anmelderne som reagerer, er oppblåste, finkulturelle, forståsegpåere. Han pekte på at et terningkast ikke er noe annet enn oppsummering av et inntrykk.

Ett av flere utviklingstrekk

Kritikk seiler i en viss motvind for tiden. I Samtiden har vi spalten «Kritikk av kritikk» for å rette et kritisk søkelys over kritikernes bidrag.

– NRK har i årevis stått imot tabloidiseringen av bokanmeldelser. Nå faller den skansen. NRK tilpasser seg det kommersielle markedet, skriver redaktør Magne Lerø i en kommentar i Samtiden.

Han mener kravet om terningkast føyer seg inn i rekken av utviklingstrekk i NRK som nedtoner NRKs egenart og tilpasser journalistikken til de kommersielle mediene. Han trekker frem Sophie Elise-podkasten som det klareste eksempelet på dette.

– Når NRK blir mer lik de andre mediene, svekkes begrunnelsen for at samfunnet skal bruke så mye som seks milliarder på NRK, skriver han.

Lesernes syn på terningkastene

En undersøkelse Norstat gjorde for NRK i 2021 viste at over halvparten, 53 prosent, mener at terningkastet i en anmeldelse har ingen, eller liten, betydning når de skal velge en spesifikk film, TV-serie, bok eller type musikk.

Menn er enda mindre opptatt av antall øyne på terningen enn kvinner, ifølge undersøkelsen.

Det er ikke noe nytt at anmeldere og publikum er uenige. Både filmer, plater, bøker og TV-serier som har fått dårlige terningkast, har gjerne endt opp som publikumsfavoritter.

I teksten En filmkritiker snakker ut skriver Tore André Øyås blant annet om terningkast i filmanmeldelser.

– Bruken av den er, for oss kritikere, ofte ansett som [...] et verktøy som dessverre reduserer filmkritikk til noe flyktig, overfladisk og overenkelt.

Det var pressemann og filmskaper Arne Skouen («Ni Liv» (1957) og «An-Magritt» (1969)) som i 1952 startet med terningtrenden i VG, inspirert av noen utenlandske aviser.

Han ønsket først og fremst å få «karakterisert en filmpremiere i en kort, men konsis form», ifølge NRK.

– Ironisk nok angret han fort på at han introduserte terningen som vurderingsverktøy. Hvorfor? Jo, fordi den altså forenkler tilnærmingen til faget og kunstformen film samt alle andre områder hvor terningen i dag brukes, ifølge Tore André Øyås.

Innlegget på Kritikerlagets nettside er signert Knut Hoem, Thula Kopreitan, Anne Cathrine Straume, Leif Ekle, Mona Pahle Bjerke, Karen Frøsland Nystøyl, Ola Hegdal, Shana Fevang Mathai og Jonas Hansen Meyer.

Powered by Labrador CMS