– Innstrammingene vil få store konsekvenser for kulturarrangørene

Festivalsommeren er i gang for fullt, og en del kulturarbeidere har sine travleste uker nå og fremover.

Sceneteknikere og -riggere er blant dem, og etter den mye omtalte kompetanseflukten etter pandemien, har arbeidsmengden for denne gruppen blitt enda større.

Innleie av arbeidskraft både i festivalsesongen og ellers er svært vanlig i kulturbransjen. Riggere og teknikere er ofte ansatt i byråer som leier ut til festivaler og andre arrangører.

Unntak for kulturlivet

Regjeringen har lovet en «storrengjøring av arbeidslivet», og 1. april trådde det i kraft nye regler for innleie av arbeidskraft: Det er ikke lenger lov å leie inn fra bemanningsforetak «når arbeidet er av midlertidig karakter». Og innleie skal, etter avtale med tillitsvalgte, gi rett til fast ansettelse etter tre år.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet ga tidligere i år midlertidig unntak fra de nye reglene for arrangører i kulturlivet, etter press fra arbeidsgiversiden i kultursektoren. Julie Lødrup, LOs førstesekretær, sier til Klassekampen at de ikke ser noen grunn til at kulturlivet skal få unntak.

– Kulturlivet må bli en anerkjent del av arbeidslivet. Også i kulturbransjen må folk kunne ha en jobb, få en lønn, tjene pensjon og ha ordentlig arbeidsvilkår som gjør at man kan kombinere jobben med resten av livet sitt, sier hun.

Det er usikkert om Arbeidsdepartementet vil bestemme seg for om unntaket skal oppheves eller gjøres permanent.

Mener kultursektoren er i en særstilling

Siri Haugan Holden er leder for Norske kulturarrangører (NKA). Deres medlemmer er både festivaler og helårsarrangører, og de jobber alle i hovedsak med planlegging og gjennomføring av ulike arrangementer.

Felles for dem alle er lav grunnbemanning i planleggingsfasen og kraftig oppbemanning i forbindelse med gjennomføringen av selve arrangementet, forteller hun.

– Det er noen særegenheter ved bemanningssituasjonen i arrangementsbransjen som det ikke har blitt tatt høyde for i lovforslaget: Selv om flere bransjer opererer med sesonger, som julehandel og jordbærplukking, er arrangementsbransjen i en særstilling, sier hun til Samtiden.

Det som er særegent er varigheten og hyppigheten av innleieperiodene, de er korte og mange, sier hun.

– Det er et svært midlertidig arbeidskraftsbehov i forbindelse med slike arrangementer, ofte bare noen dager gjennom året. Kulturarrangører som setter opp store festivalproduksjoner, stadionkonserter og lignende har et stort behov for midlertidig arbeidskraft for å kunne være i stand til å rigge opp og ned produksjonene sine, og for å gjennomføre en forsvarlig avvikling.

– Vil få store konsekvenser

NKA er bekymret også for at innleieforbudet utilsiktet vil kunne ramme arbeidstakerne.

– Ved at personer som i dag har 100 prosent stilling hos en arbeidsgiver som driver med utleie av personell, for eksempel teknikere, risikerer å miste sin 100 prosent stilling og bli tvunget til å fordele sitt arbeid på små deltidsstillinger hos ulike virksomheter som ikke lenger kan leie inn arbeidskraft, og som heller ikke har mulighet for å tilby 100 prosent stilling. Stor variasjon i arbeidsmengde hos disse virksomhetene vil også kunne øke faren for at arbeidstakeren blir utsatt for hyppige permitteringer.

– Innstrammingene i innleieregelverket vil få store konsekvenser for kulturarrangørene som i stor grad er avhengig av midlertidig arbeidskraft.

Arrangørene risikerer svekket evne til å opprettholde et høyt nivå av profesjonalitet og kvalitet i sine prosjektbaserte arrangementer ved begrenset adgang til slik innleie, legger hun til.

Vant i Høyesterett – og mistet jobben

Fast ansettelse er ikke en ukjent problemstilling i kulturbransjen, og det gjelder ikke bare teknikere, riggere.

I 2021 stevnet sanger og solist Harald Bakkeby Moe menigheten ved Ishavskatedralen i Tromsø for det han hevdet var ulovlige kontraktsforhold.

Han hadde i en årrekke vært tilknyttet en konsertserie der, sammen med 11 andre musikere. Før jul ga Hålogaland lagmannsrett Moe medhold i at han hadde krav på fast ansettelse. Saken ble anket til Høyesterett, som avviste anken. Creo og de 12 musikerne sto frem som vinnere.

Nå er konsertserien avviklet. Daglig leder i menigheten, Oddgeir Stenersen, sier at de ikke kan ta risikoen med å ansette tolv musikere. Til det er usikkerheten i markedet for stor. Det betyr at Moe og de elleve andre musikerne vil bli sagt opp.

– Noen få kulturaktører vil ikke kunne drive videre

Samtiden-redaktør Magne Lerø skrev etter dette i en kommentar at mange kulturarrangører vil tenke som menighetsrådet i Tromsø.

– Kravet om fast ansettelse kommer til å føre til færre kulturaktiviteter framover. Det er ingen ønskelig utvikling, men et resultat av de lovene som gjelder for arbeidslivet i dag, konkluderer han.

Creo-leder Hans Ole Rian har tidligere sagt til Samtiden at det er en svært vanlig praksis i denne sektoren å engasjere oppdragstagere for å utføre løpende arbeidsoppgaver, til tross for at dette ikke nødvendigvis er i tråd med gjeldende rett.

Den nye presumsjonsregelen kan innebære at flere oppdragstakere skal klassifiseres som arbeidstakere, noe som igjen medfører en større risiko for oppdragsgivere å bli ansett som arbeidsgivere, sier han.

– En konkret konsekvens av dette vil være at mange oppdragsgivere risikerer å motta betydelige økonomiske krav basert på tidligere feilaktig klassifisering av arbeidstakere, om de ikke rydder opp i fremtidig tilknytning, sier Rian.

– Kirkesanger-saken bekrefter nettopp dette, hvor de økonomiske kravene, sammen med saksomkostningene, utgjorde flere millioner kroner. En videre konsekvens av dette vil nok være at noen få kulturaktører ikke vil kunne drive videre. Etter vårt syn er kulturbransjen på sikt likevel tjent med at aktører som ikke klarer å drive i tråd med norsk lov forsvinner, og heller gjør plass for aktører som kan drive lovlig og gi arbeidstakerne de rettigheter de har krav på, sier han.

Dette har også vært tema når det gjelder Den kulturelle skolesekken (DKS), som sørger for at alle skoleelever i Norge får oppleve profesjonell kunst.

I 2016 overtok Kulturtanken ansvaret for DKS. En endring ble at bidragsyterne ikke lenger skulle ansettes på midlertidige kontrakter. I stedet ble de leid inn som oppdragstakere. Utøverne mistet blant annet retten til sykepenger og pensjonssparing.

Både Rødt og SV har vært opptatt av dette og uttalt at flere av kunstnerne som jobber for DKS må bli tilbudt midlertidig ansettelse.