Annonse
Kulturbransjen
Flere norske kulturpersonligheter med brev med krav om at Julian Assange settes fri
Agnete Haaland, Liv Ullmann og flere andre norske kulturpersonligheter overleverte i helgen et brev med krav om at Wikileaks-grunnlegger Julian Assange settes fri.
Annonse
– Norge er taus i denne saken. Det er pinlig for alle som er opptatt av å kjempe for ytringsfrihet, og det er stikk i strid med UDs egen veiledning som sier at UD og utenriksstasjonene skal støtte menneskerettighetsforkjempere, skriver blant annet skuespiller og nestleder av norsk PEN, Agnete Haaland, i en artikkel i Samtiden.
I helgen overleverte hun, sammen med blant andre Liv Ullmann, Vibeke Løkkeberg og flere andre norske kulturpersonligheter, et brev med krav om at Wikileaks-grunnlegger Julian Assange settes fri. Det skjedde ved den britiske ambassaden på Frogner i Oslo.
– Han skal frikjennes. Han er en australier og skal ikke utleveres fra England til Amerika og risikere en dom for det han opprinnelig gjorde: Å avsløre forferdelig skittent spill fra amerikanerne. Det kan gjelde hvem som helst som gjør noe slikt, sier Ullmann til Klassekampen.
– Et internasjonalt anliggende
Assange sitter fengslet i Storbritannia. USA ønsker å få ham utlevert for å stille ham for retten for spionasje. Blir han dømt, kan han få inntil 175 år i fengsel.
Tidligere i sommer avviste en britisk domstol anken hans mot beslutningen om å utlevere ham til USA. Det siste muligheten han har er om et dommerpanel går med på å gjenoppta saken. Det var bakgrunnen for at hans norske støttespillere var samlet utenfor den britiske ambassaden i helgen.
En rekke presse- og ytringsfrihetsorganisasjoner jobber for å få ham løslatt, deriblant norske Pen, Norsk Presseforbund, Redaktørforeningen og Norsk Journalistlag.
– Assange-saken er et internasjonalt anliggende. Her hjemme slo regjeringens ytringsfrihetskommisjon fast i 2022 at ytringsfriheten står sterkt i Norge. Likevel er det viktig å være klar over at ytringsfrihetens grenser testes daglig også i det små. Grensene er ikke absolutte. Akkurat derfor må vi klare å tenke prinsipielt, skriver Haaland.
Om situasjonen i fengselet
Haaland møtte Assanges kone, Stella Assange, sammen med Assange-utvalget i norske Pen på pressefrihetens dag, 3. mai, i år. Hun kunne fortelle om forholdene han lever under i høyrisikofengselet Belmarsh i London.
– Pressemannen Julian Assange har riktignok en PC på sin celle på 2x3 meter. Det har han for å kunne lese sine egne saksdokumenter som PDF. PC-en er selvsagt uten internett. Og fengselsmyndighetene har limt alle tastene på tastaturet fast slik at han ikke skal kunne skrive på den, ifølge Haaland.
– Det er heller ikke lov å ha mer enn 20 bøker på cellen. Julian Assange har 152. Han er alvorlig syk og leser for ikke å forvitre totalt. Men nå får ikke hans kone lov å ta med flere bøker til ham før han har gitt fra seg de 132 bøkene han har som er over den tillatte grensen. Det gjør han nødig, for det trekker slik fra cellevinduet at han bruker dem som isolasjon når han ikke leser dem.
Når hans kone og deres to små barn besøker ham, skjer det i et besøksrom hvor 40 andre fanger mottar besøk samtidig. De har alle et bord mellom seg og sine gjester. Hun får lov til å holde hans hånd under samtalen, og det er kun lov å klemme når man kommer og når man går.
– Da de giftet seg i fengselet, ble de nektet å ta bilder av begivenheten. Snakk om familieliv for en mann som har bidratt til å publisere nyheter som amerikanske myndigheter ikke ønsket skulle avsløres. Gravende journalistikk er en forutsetning for demokratiet. Ikke en kriminell handling, skriver Haaland.
