Beskriver en utfordrende situasjon kulturlivet ikke har vært i tidligere

– Jeg er bare forbanna. Det er så urimelig, sier daglig leder på Litteraturhuset i Bergen, Kristin Helle-Valle, til NRK.

Hun er ikke fornøyd med forslaget til statsbudsjettet 2024.

Og hun er ikke alene om det. Trangere privatøkonomi og høyere priser påvirker billettsalget i kulturlivet, sier en rekke aktører.

Ifølge Norske kulturhus er de bekymret for bredden og variasjonen av innholdet på kulturhusene rundt om i landet.

– Medlemmene er tydelige på at de som arrangører nå må prioritere enda mer kommersielt, forteller daglig leder, Nina Hodneland, til Samtiden.

Litteraturhusene sliter

Taperne i forslaget til kulturbudsjettet var de tunge institusjonene, teatrene, litteraturhusene, konsertstedene, «kort sagt de største møteplassene for folk som ønsker å få med seg kulturopplevelser i fellesskap», ifølge NRK.

– Altså, det er jo ingen vits i å kalla dette et litteraturhus lenger, hvis vi ikke har penger til å fylle det med litteraturaktiviteter, sier Helle-Valle.

I 2023 får Litteraturhuset i Bergen 4,2 millionar kroner fra Kulturdepartementet. Neste år vil Kulturdepartementet redusere det til 2,8 millioner, ifølge NRK. Hun sier at dette er helt avgjørende for dem.

– Da har vi ikke noe å lage program for.

Også Litteraturhuset i Oslo er misfornøyde med statsbudsjettet.

Litteraturhuset i Oslo anslår at de har mistet to millioner i støtte fra staten.

Kutt og dyrtid

Støre-regjeringen fjernet, som varslet, den såkalte gaveforsterkningsordningen. En rekke litteraturhus og konsertsteder, som i årevis hadde basert budsjettene sine på denne ordningen, mistet et ben å stå på.

De ble lovet at de skulle få kompensasjon for pengene de hadde tapt. Det har ikke skjedd. Det er noe av grunnen til at de to litteraturhusene, og mange andre kulturinstitusjoner, har fått trangere kår.

I tillegg kommer dyrtiden.

Norsk teater- og orkesterorganisasjon, som representerer arbeidsgiverne på scenekunstfeltet, forteller at teatrene og orkestrene har fått en økning i tilskudd på 3,6 prosent.

Det er mange penger i kroner og øre, men i teorien er det et kutt når regjeringen regner med en prisvekst på 3,8 prosent og en lønnsvekst på 4,9 prosent i året som kommer, skriver NRK.

Frykter konsekvensene

Kunstinstitusjonene frykter at tilbudet blir dårlige på sikt.

Erik Ulfsby hos Det Norske Teatret sier til Nyhetsmorgen at kulturlivet har en utfordring de ikke hadde før.

– Akkurat nå er kulturlivet i en utfordrende situasjon, understreker han.

Teater over hele landet sliter. Før sommeren startet Ulfsby og DNT en innsamlingsaksjon for å unngå nedbemanning.

Norske kulturhus er heller ikke fornøyde med budsjettet. «Regionale kulturfond er ikke nevnt med et ord. Norske kulturhus mener det bør settes av minimum 55 millioner kr til opprettelse av regionale kulturfond i 2024», skriver de blant annet på sine nettsider.

De har nylig gjennomført en undersøkelse blant sine medlemmer som viser at de ikke er tilbake på nivået de var på før pandemien.

– For det enkelte kulturhus er den første konsekvensen fallende publikum og svikt i inntjening, og det er dette vi ser nå, sier Hodneland.

På lengre sikt er de mest av alt bekymret for bredden og variasjonen av innholdet på kulturhusene, forteller hun.

– Svikt i publikumstall gir svikt i inntjening, og svekker arrangørenes evne til en variert programmering. Medlemmene i Norske kulturhus er tydelige på at de som arrangører nå må prioritere enda mer kommersielt.

Kulturminister: – Kritikken overraskar ikkje

Kulturminister Lubna Jaffery (Ap) avviser kritikken.

– Dette er et kulturbudsjett som tar opp i seg kunst og kultur både bredt og spissa, og trygger kunstnerøkonomien, sier hun til NRK.