Ytringsklimadebatten: – Kritikken mot kunstnerne og kunstnerorganisasjonene overrasker oss

I Ytringsfrihetskommisjonens rapport «En åpen og opplyst offentlig samtale» fra august 2022, påpekes det at det finnes tegn til lav uenighetskultur i deler av kunstfeltet. Boikotten av Norsk kulturforums (NOKU) arrangement «Kulturytring» våren 2021, og programmeringen av scenekunstverket «Sløserikommisjonen» av regissør Morten Traavik ble trukket frem.

Tidligere NOKU-leder, og nå leder i Danse- og teatersentrum, Hege Knarvik Sande, fortalte i en kronikk i Samtiden om boikotten og at hun ble forsøkt presset ut av sin nåværende stilling, på grunn av programmeringen av «Sløserikommisjonen». I kronikken støtter hun Ytringsfrihetskommisjonen og skriver dessuten at hun er urolig for at strukturene for frie ytringer i sektoren ikke er gode nok.

Etter å ha blåst liv i ytringsklimadebatten fikk Sande svar på tiltale. Organisasjonen Scenekunstbruket mente at Sande farte med usannheter i sin kronikk, og avviste at de deltok i «en kampanje bak lukkede dører».

I sitt motsvar mente Sande at hun kunne dokumentere Scenekunstbrukets handlinger.

NBK: – Overraskende

Ikke alle er enige i Ytringsfrihetskommisjonens konklusjon. Styreleder i Norske Billedkunstnere (NBK), Geir Egil Bergjord, sier til Samtiden at han er overrasket over kritikken mot kunstnere og kunstnerorganisasjoner.

– Kommisjonen fastslår tidlig i rapporten at ytringsfriheten står sterkt i Norge, og viser til at studier ikke gir grunnlag for å fastslå at Norge blir stadig mer polarisert. Derfor er det overraskende at det litt lengre ute i rapporten rettes kritikk mot kunstnerne og kunstnerorganisasjonene, ikke minst fordi kunnskapsgrunnlaget deres virker å være basert på en mediedebatt som flere av kommisjonens medlemmer selv var en del av, sier han.

I sitt høringssvar til rapporten skriver NBK at de ikke kjenner seg igjen i kommisjonens beskrivelse, og at deres 3100 medlemmer utgjør en svært mangfoldig gruppe kunstnere med ulik tilnærming til sitt virke, og med ulike vurderinger av kunstnerisk kvalitet. Dette resulterer i interessante og noen ganger følelsesladde diskusjoner, og som i samfunnet ellers finnes ytterliggående enkeltstemmer.

– Som fagorganisasjon er NBK opptatt av det offentlige ytringsrommet bør være så åpent som mulig. Debatt og kritikk er nødvendig for kunstfeltet. Kritikk av kunsten våre medlemmer skaper bidrar til viktig synliggjøring av vårt fagfelt i det offentlige rom. Det er bekymringsverdig at kunstkritikk og debatt om kunst gis stadig mindre spalteplass i norske medier, sier Bergjord.

Han er enig med Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO), som i sitt høringssvar også peker på at kommisjonens konklusjon om ytringsklima i kunstfeltet er basert på et tynt grunnlag. NTO skriver «I denne utredningsfasen hadde imidlertid kommisjonen et ansvar for å sikre et solid kunnskapsgrunnlag, basert på et mangfold av stemmer, for å foreta vurderinger og forslag til tiltak. I stedet gikk kommisjonen inn i et konfronterende ordskifte og tilbakeviste all kritikk. Etter vårt syn vitner dette om en dårlig rolleforståelse og manglende refleksjoner over hvordan kommisjonen selv påvirket ytringsklimaet i en viktig utredningsfase».

Norske Dansekunstnere: – Kjenner oss ikke igjen

Forbundsleder i Norske dansekunstnere, Kristine Karåla Øren, kjenner seg heller ikke igjen i det som står i Ytringsfrihetskommisjonens rapport.

– Norske Dansekunstnere sin erfaring er at danse- og scenekunstnere utgjør en svært mangfoldig og variert gruppe, de har ulike tilnærminger til sitt virke som kunstnere, og svært ulike vurderinger av kunstnerisk kvalitet. Dette fører til interessante og viktige diskusjoner, der man som i samfunnet ellers kan finne ytterliggående enkeltstemmer. «lav takhøyde og svak uenighetskultur innad i deler av kunstfeltet» kjenner vi oss således ikke igjen i.

Kulturrådet: – Ensidige eksempler

Heller ikke Kulturrådet kjenner seg igjen i Ytringsfrihetskommisjonens konklusjon:

I sitt høringssvar skriver de at kommisjonen peker på det de kaller «lav takhøyde og svak uenighetskultur innad i deler av kunstfeltet», og nevner eksempler på saker i offentligheten som underbygger et slikt bilde.

«Vi kjenner ikke igjen dette som et dominerende trekk ved kunstfeltet. Eksemplene som nevnes i rapporten er ensidige og svært få sammenlignet med det omfanget og mangfoldet av kunstneriske ytringer som faktisk finner sted i offentligheten. Kommisjonen synes ikke å ha vært opptatt av å finne mot-eksempler, men gjentar påstanden mange steder i rapporten uten dokumentasjon, kun basert på noen få utvalgte saker som særlig har berørt kommisjonens arbeid direkte».

Kulturrådet mener at meningsbrytning er en integrert del av kunstfeltet. Kunstnere prøver egne idéer og synspunkter på kolleger i kollektive skapelsesprosesser, i møtet med redaktører, dramaturger, kuratorer og programmerende arenaer, når verk møter publikum og kritikere, i kunstnerorganisasjoners, juryers og programkomiteers arbeide og i offentlig ordskifte.

«Arbeidet i våre fagutvalg og stipendkomiteer er preget av nettopp en sterk uenighetskultur og samtidig et kollektivt ansvar for å sikre mangfold og mot i de kunstneriske ytringene. Medlemmene diskuterer søknader og prosjekter fra mange innfallsvinkler med kolleger fra andre deler av feltet. I fellesskap foretas krevende prioriteringer av begrensede midler, og medlemmene står til ansvar for beslutningene i offentligheten og overfor egne kolleger».

Kulturrådet medgir imidlertid at det offentlige ordskiftet generelt har tilspisset seg de siste årene, særlig i sosiale medier. Dette påvirker også kunstfeltet, og har konsekvens for kunstneres ytringsposisjon.

Balansekunst: – Alle må bli hørt

Daglig leder i Balansekunst, Joakim Aadland, er opptatt av at alle parter må bli hørt i debatten.

– Skal vi oppnå ytringsfrihet i kunst- og kulturbransjen er det viktig at vi jobber målrettet og konkret med å motvirke de strukturene og normene som holder noen stemmer utenfor. Dette er en sektor hvor, som Hege Knarvik Sande påpeker, mange står i sårbare situasjoner fordi man er avhengig av nettverk og bekjentskaper for å komme seg opp og frem. Ved å styrke kunstnere og utøvernes rettigheter, og legge til rette for et godt likestillings- og mangfoldsarbeid i sektoren vil man også styrke stemmer som ellers ikke blir hørt, og skape et rikere kunst- og kulturliv for alle, påpeker Aadland.