Tysk museum returnerer samisk tromme

Tilbakeføringen skjer 300 år etter at sjamantrommen ble beslaglagt av dansk-norske myndigheter i Snåsa i Trøndelag. I flere år har Semien Sijta - Sørsamisk museum og kunstsenter i Snåsa i Trøndelag, arbeidet sammen med norske myndigheter for å få trommen tilbake. Arbeidet har pågått i det stille, og direktør Birgitta Fossum sier til Samtiden at hun er veldig glad for at arbeidet nå bærer frukter. Hun roser museet i Meiningen for beslutningen som er tatt.

– Det tyske museet har vært veldig foroverlent, og det er veldig bra at vi har fått dette til uten at det har vært nødvendig å løfte det opp på ministernivå, sier Fossum til Samtiden. Hun er glad for støtten hun gjennom arbeidet har hatt fra Sametinget, Kulturdepartementet og Norges ambassade i Berlin.

LES FLERE SAKER OM TEMAET

Roser Tyskland

– At vi nå får Folldalstromma (Freavnantjahke gievrie på sørsamisk) viser også at Tyskland mener alvor når landets kulturmyndigheter tidligere har uttalt at det er viktig at kunst- og kulturgjenstander skal kunne tilbakeføres til tidligere kolonier og urfolk, sier hun.

Trommen har vært i Meininger Museens eie siden 1837. Etter at den ble tatt fra to samer fra Namdalen i 1723 på oppdrag fra den norske presten Thomas von Westen og den dansk-norske kongen Fredrik 4., var trommen først i kongelig eie i København, før den ble gitt videre som gave til en tysk hertug i 1757. Så ble den en eksotisk og høyt verdsatt museumsgjenstand i Meiningen 80 år senere. Trommen gikk inn en eksklusiv samling av musikkinstrument, men direktør Adlung har siden prosessen om en eventuell tilbakeføring startet vært klar over at trommen ikke har en naturlig plass i hans museum.

Slik han ser det har tilbakeføringen av trommen stor kulturpolitisk viktighet. Han karakteriserer prosessen som nå gjør det mulig at Fossum kan vise frem trommen i Saemien Sitje i løpet av høsten, som unik. Han berømmer den norske siden for å ha vært opptatt av å finne en fornuftig løsning.

Får Nora-skulptur i gave

Opprinnelig var Adlung opptatt av at Meininger Museen måtte kompenseres dersom trommen skulle overføres til et norsk museum. I samtaler med Samtiden har Adlung tidligere påpekt at det ville være vanskelig for museet, som sliter finansielt, å gi fra seg trommen uten noen form for kompensasjon. Museet oppgir at forsikringsverdien er på rundt 1,5 millioner euro, og museet argumenterte overfor både det samiske museet i Snåsa og norske myndigheter at det ville være et tap for Meininger Museen å gi fra seg trommen.

– Det er fortsatt et tap for oss at trommen ikke lenger skal vises her, men det er likevel det eneste rette, sier Adlung til Samtiden.

Det som har vippet saken i norsk favør er at Norge nå gir Meininger Museen en skulptur i gave, en skulptur som har større museumsfaglig relevans for museet enn sjamantrommen. Skulpturen det gjelder er en bronseskulptur av Nina Sundbye av Henrik Ibsens rollefigur Nora fra Et dukkehjem. Skulpturen viser Nora mens hun danser tarantella, hentet fra en sentral scene i skuespillet.

Folldalstromma er stilt ut i musikkrommet i Elisabethenburg-slottet, som i flere hundre år var den private residensen til hertugene av Sachsen-Meiningen. I kultursammenheng var hertug Georg II (1826-1914) den viktigste. Hans hovedinteresse var teater, han var kjent som «teater-hertugen» og en stor beundrer av Ibsen, som også besøkte Meiningen. Til høsten skal Gjengangere settes opp på Meininger Staatstheater, et teater som takket være Georg II fikk stor betydning langt utenfor byen og regionen.

«Ikke kompensajon»

– Det sier seg selv at en skulptur av Ibsens Nora kan knyttes til Meiningen på en helt annen måte enn sjamantrommen, sier Adlung. Han er veldig glad for gaven, men vil ikke se på dette som en kompensasjon, da skulpturens verdi ikke kan sammenlignes med trommens.

Direktør Fossum ved Saemien Sitje sier til Samtiden av trommen skal tilbakeføres uten kompensasjon. Gaven som gis til det tyske museet finansieres av Kulturdepartementet.

Andreas Elvestad, senior kunstekspert ved Blomqvist i Oslo, sier til Samtiden at det er vanskelig å anslå verdien av Nina Sundbys skulptur, men at den i auksjonsmarkedet nok ville kunne omsettes for mellom 100 000 og 150 000 kroner. Forsikringsverdien vil være høyere, og muligens opp mot en halv million, mener Elvestad.

Adlung sier at det nå er naturlig at Folldalstromma overføres til Snåsa så raskt som mulig, og at dette trolig vil skje i løpet av høsten. Samtidig vil Sundbys skulptur av Nora få en sentral plass i museets hage. Adlung sier at han gjerne følger Folldalstromma på reisen tilbake til traktene den ble beslaglagt i, men at en Norges-reise er dyrt for direktøren på et museum med lite penger.

Mange trommer i Europa

Saemien Sitje er det eneste samiske museet som har fasiliteter til å kunne huse samiske kulturhistoriske gjenstander av slik verdi. Fossums arbeid for å få trommen tilbakeført startet ikke for alvor før museet ble oppgradert og gjenåpnet i fjor sommer. Slik hun ser det vil tilbakeføringen av Folldalstromma ha en viktig signaleffekt overfor andre europeiske museer som har samiske kulturminner i sine samlinger. Og dette er neppe den siste trommen som kommer hjem, mener Fossum.

– Det finnes blant de mange trommene i europeiske museer en særlig spesiell tromme i Nationalmuseet i København, Skjækertromma, sier hun. Også denne trommen, som Folldalstromma, ble brukt i religiøse seremonier i Norge før den dansk-norske kongen Christan 4. startet kristningen av samene.