Kulturministeren vil hente flere samiske kulturminner hjem

­Den sørsamiske sjamantrommen kommer hjem 300 år etter at den ble beslaglagt av kristne misjonærer på oppdrag fra dansk-norske myndigheter, for senere å havne som et trofe i et fyrstepalass i Tyskland.

Når Saemien Sijte – Sørsamisk museum og kunstsenter i Snåsa i Trøndelag på fredag kan feire at Folldalstromma (Freavnantjahke gievrie på sørsamisk) igjen er på plass i Snåsa, er også Norges kulturminister på plass. Det samme er sametingspresident Silje Karine Moutka, en representant fra Tysklands ambassade i Norge og museumsdirektør Philipp Adlung fra Meininger Museen, museet der trommen har vært stilt ut uten at rollen den har spilt i religiøs og seremoniell sammenheng har kommet frem.

Ønsker en beklagelse

I Meiningen har trommen vært innlemmet i en eksklusiv musikksamling. Men nå skal trommens plass i samenes historie fortelles av museet i Snåsa.

Birgitta Foss, direktør ved Saemien Sijte, sier til Samtiden at hun er spent på hva kulturministeren vil si under høytideligheten. Hun setter stor pris på det samarbeidet hun har hatt med departementet i lang tid for å realisere tilbakeføringen, men når trommen kommer tilbake til Snåsa er det også en påminnelse om flere hundre års overgrep mot samene. På spørsmål fra Samtiden om hun forventer noen form for beklagelse fra kulturministeren, svarer Fossum:

– I utgangspunktet ikke, men samtidig vil det være på sin plass om ministeren beklager 300 år med fornorskning. Og at hun ser alvoret, og anerkjenner vår rett til vår egen historie, kultur og eget språk.

Når Samtiden spør Jaffery om hvorfor hun tar turen til Snåsa, og hva hun vil si til Fossum og de andre under markeringen, svarer hun at hun deltar på grunn av at «dette er en veldig viktig begivenhet».

– Det er få seremonielle trommer igjen i Norge, og Folldalstromma er en av de trommene som vi best kjenner historien til. Tromma gir oss kunnskap om flere hundreår gamle samiske tradisjoner, sier Jaffery.

– Jeg er glad for at Kongen i 1997 beklaget uretten den norske stat har påført det samiske folk. Dette er noe jeg selvsagt stiller meg bak, sier kulturministeren til Samtiden.

Hun peker på at Kultur- og likestillingsdepartementet lenge har jobbet sammen med flere parter for å få trommen tilbake, og at representanter fra det norske embetsverket også deltok på en seremoni på museet i Meningen, da trommen offisielt ble overlevert til Saemien Sijte. Dette skjedde i slutten av oktober.

Vil rette opp urett

Det pågår et større og langsiktig kartleggingsprosjekt av samiske kulturminner i tyske museer. Prosjektet, som skal pågå over flere år og har en ramme på 10 millioner kroner, finansiert av Kultur- og likestillingsdepartementet gjennom Sametinget, har ikke som et uttalt mål å tilbakeføre samiske gjenstander. Likevel er Jafferys uttalelse et tydelig signal om at det er viktig at samiske kulturminner i fremtiden hentes hjem til Norge.

Tilbakeføringen av Folldalstromma har stor symbolverdi, sier hun.

– Dette er den første repatrieringen av en viktig kulturgjenstand til Sápmi fra et land utenfor Norden. De fleste trommene ble konfiskert og fjernet med makt av den danske kirke på 1600- og 1700-tallet da Norge var under dansk koloniherredømme. I dag finnes de fleste trommene utenfor Sápmi, mange i museer i Europa og USA. Trommene er seremonigjenstander, og har stor symbolsk betydning for det samiske folk. Da er det også viktig at de blir forvaltet og brukt på en måte som respekterer dette. Repatriering av slike viktige kulturgjenstander er et sentralt element når det gjelder å rette opp i tidligere tiders urett, sier Jaffery.

Hun understreker at departementet har lagt en god del ressurser i å bistå det samiske museet i kontakten med det tyske museet, og at departementet også har hatt dialog med tyske myndigheter.

Fossum berømmer også Meininger Museen for å ha vært opptatt av å finne en løsning slik at trommen kunne returnere til Snåsa i år. Hun sier også at det tyske museet har tatt svært godt vare på trommen, selv om den aldri har passet inn i den musikkhistoriske utstillingen den har vært plassert i.

Samiske museer trenger penger

Samiske museumsfolk har uttalt at de mener at de samiske museene i Norge, bortsett fra museet i Snåsa, er i så dårlig forfatning at det knapt er et poeng at samiske kulturminner hentes hjem til Norge. På Samtidens spørsmål om departementene har mer penger å gi de samiske museene, nå når samisk kultur eksponeres i stadig større grad, både nasjonalt og internasjonalt, svarer Jaffery på politikervis at hun «er helt sikker på at tromma får et godt hjem i Saemien Sijte-museet».

– De innviet sitt nye museumsbygg i 2022, og har i dag førsteklasses forhold når det gjelder bevaring, sikring og presentasjon samt utmerkede lokaler for utstillinger og forskning, sier Jaffery.

– Og i vårt forslag til statsbudsjett for neste år ligger det inne videreføring av planlegging av nybygg for RidduDuottarMuseat i Karasjok. Et nytt bygg vil muliggjøre tilbakeføringen av de nordsamiske gjenstandene som museet skal forvalte på vegne av den samiske befolkningen. Dette er gjenstander som nå befinner seg i Norsk folkemuseum, og tilbakeføres gjennom prosjektet Bååstede, sier hun til Samtiden.

Tyskland i fokus

De kulturelle båndene mellom Norge og Tyskland er nære, og har vært det lenge, særlig knyttet til klassisk musikk, litteratur og bildekunst. Det siste året har samisk kultur tatt stor plass i det tysk-norske bildet med blant annet to store utstillinger i Hamburg, og det pågående kartleggingsprosjektet av samiske kulturminner i et stort antall tyske museer. Så spørs det om dette er et blaff, eller om Norge vil fortsette å profilere seg kulturelt i Tyskland og internasjonalt gjennom samisk kunst og kultur?

– Samisk kunst og kultur vil alltid være en naturlig del av kulturutvekslingen som Norge deltar i internasjonalt, for den samiske kulturen er en viktig del av historien om Norge, sier Jaffery og viser til at under Veneziabiennalen i 2022 var samisk kunst et midtpunkt da tre samiske kunstnere tok over den nordiske paviljongen.

– Hvis jeg kan bidra til å løfte den ytterligere frem, så gjør jeg veldig gjerne det. Det å kjenne og forvalte egen kulturarv er vesentlig for et folks identitet og selvforståelse. Tilbakeføring av sentrale kulturgjenstander til Sápmi er viktig for å styrke og bevare den samiske kulturen, sier ministeren.

Fosen-saken er vanskelig

Den store utenlandske interessen for det samiske styrkes av at Fosen-saken har blitt en gjenganger i det internasjonale nyhetsbildet. Samtidig som samisk kunst hylles av kunstkritikere og er utgangspunkt for workshops om både urfolksproblematikk og kunstneriske valg, får den norske regjeringen massiv negativ omtale for ikke å etterleve høyesterettsdommen om å respektere samenes urfolksrettigheter. Jaffery innrømmer at Fosen-saken «er vanskelig».

– Men uenigheter på ett felt kan ikke gå utover forvaltningen på andre felt. Jeg er kultur- og likestillingsminister for hele Norge, og vil bidra til å løfte samisk kultur der jeg kan, sier hun til Samtiden.

Fossum sier at det finnes flere tusen gjenstander i utenlandske museer som må kartlegges. Det handler om mye er enn bare seremonielle trommer, og hun utelukker ikke at det kan bli behov for å sette i gang et kartleggingsarbeid i andre land enn Tyskland.