Vill og utemmet roman

Jeg skal ikke påstå at jeg forstår alt som skjer i dramatiker og poet Runa Borch Skolsegs debutroman Renessansefeminin horror, men morsomt er det. Diktboken Bois fra 2020 var en velskreven og relativt enkel, men ikke simpel, fremstilling av lengsel og begjær. Romanen minner mer om scenekunsten hennes, som jeg kun har sett som uferdige arbeider på Dramatikkens hus: mytologiske parallelt med internett- og populærkulturelle referanser i en komplisert strøm av inntrykk, i tjeneste til noe som utvilsomt har et eller annet med feminisme å gjøre, men som er mer komplekst og interessant enn det som lar seg romme av en ideologi.