KRITIKK

Vill og utemmet roman

Et festlig og fascinerende opprør mot form, men Runa Borch Skolsegs debutroman Renessansefeminin horror kunne hatt godt av et ørlite grann av den realismen hun vil til livs.

Et festlig og fascinerende opprør mot form, men Runa Borch Skolsegs debutroman Renessansefeminin horror kunne hatt godt av et ørlite grann av den realismen hun vil til livs, skriver Kenneth Moe.
Publisert

Jeg skal ikke påstå at jeg forstår alt som skjer i dramatiker og poet Runa Borch Skolsegs debutroman Renessansefeminin horror, men morsomt er det. Diktboken Bois fra 2020 var en velskreven og relativt enkel, men ikke simpel, fremstilling av lengsel og begjær. Romanen minner mer om scenekunsten hennes, som jeg kun har sett som uferdige arbeider på Dramatikkens hus: mytologiske parallelt med internett- og populærkulturelle referanser i en komplisert strøm av inntrykk, i tjeneste til noe som utvilsomt har et eller annet med feminisme å gjøre, men som er mer komplekst og interessant enn det som lar seg romme av en ideologi.

For å lese denne saken må du være abonnent

Samtiden - nye saker på nett hver dag og 7 papirmagasiner i året. Alle abonnement gir tilgang til alle artikler og e-utgaven.
For å få papirutgaven, velg nett og papir.

Samtiden
Nett og papir
3 mnd

99,- 329,-

KJØP

Samtiden
Nett og papir
12 mnd

1299,-

KJØP

Samtiden
Nett
1 mnd

1,- 90,-

KJØP

Samtiden
Nett
12 mnd

999,-

KJØP

Powered by Labrador CMS