Varsling etter boka endte i selvmordsforsøk

Reglene for varsling er godt ment. De skal sikre at overgrep, trakassering og klanderverdig opptreden blir tatt fatt i. Medarbeidere skal ikke bli krenket og overkjørt.

Arbeidsgivere plikter å ta fatt i varslinger. Den som varsler skal holdes orientert om det som skjer og hva som blir resultatet av varslingen.

Arbeidsgivere er forpliktet til å ha rutiner som sikrer at det er trygt å varsle og at varslinger blir fulgt opp.

Vårt Land fortalte i forrige uke hvor galt det kan gå når arbeidsgiver forsøker å behandle en varslingssak «etter boka».

Møtte biskop Veiteberg

Teologistudenten Camilla Emberland møtte for vel et år siden daværende biskop Kari Veiteberg, eller biskop Kari; biskopene har begynt å omtale seg selv med fornavn. Hun hadde med seg sykehusprest Aud Irene Svartvassmo som rådgiver.

Hun ville fortelle biskopen at en ansatt i bispedømmet hadde «tråkket over hennes grenser». Da hun ville fortelle detaljert om hva som hadde skjedd, stoppet Veiteberg henne. Hun måtte levere varslingen gjennom kirkens nettsider slik at varselet kunne bli behandlet på riktig måte.

Emberland følte seg avvist og bestemte seg for å droppe varslingen. Da biskopen forsto at Emberland følte seg dårlig ivaretatt, ble det etter noen måneder en ny samtale for å rydde opp i misforståelser.

Det endte med at hun sendte et anonymt varsel inn i systemet i fjor høst. Tre dager etter fikk hun svar fra den administrative lederen i Oslo bispedømme om at de fant det vanskelig å gå videre med det anonyme varselet.

Tre uker senere varsler hun på nytt med sitt eget navn og navnet på den hun hevdet hadde vist en grenseoverskridende adferd og misbrukt makt.

Tiden gikk – og hun fikk en krisereaksjon som førte til et selvmordsforsøk og ble innlagt på sykehus. Hun meldte gjennom kirkens varslingskanal at hun vil trekke varselet og får en bekreftelse på at det er trukket. Ingen fra bispedømmet tar kontakt med henne. Varselet er jo trukket.

Ombestemte seg om varsling

Ni dager etter ombestemmer hun seg, hun vil opprettholde varselet fordi hun synes det hun har opplevd er så alvorlig. Hun skriver også at hun føler seg alene og etterlyser oppfølging. Hun får e-post om at de skal komme tilbake til henne.

Kort tid etter får hun en e-post fra biskop Veiteberg der hun tar selvkritikk på at hun ikke møtte henne på riktig måte og at den hun har varslet mot har fått beskjed om ikke å ha kontakt med henne. De skal behandle saken grundig.

Så går det nesten fire måneder før hun hører noe mer. Da får hun svar fra bispedømmet om at biskopen har fulgt opp saken og at den er avsluttet.

Advokat Birthe Maria Eriksen, sykehusprest Svartvassmo og førsteamanuensis på Teologisk Fakultet, Merete Thomassen, kritiserer i Vårt Land bispedømmet for dårlig håndtering av en varslingssak.

LES OGSÅ: Fra tabu til forsøk på å forstå

Svein Christian Mikkel Hammerstrøm, administrasjonssjef i Oslo bispedømme, beklager at varsleren ikke har opplevd seg godt nok ivaretatt og mener de har noe å lære av saken. Samtidig peker han på at det er viktig at varsler og saksbehandling går gjennom varslingsportalen. Slik sikres dokumentasjon, saklighet og en formelt riktig behandling.

Hammerstrøm understreker at retningslinjene for varsling er fulgt. Det har dessuten vært to samtaler med biskopen. Prosessen tok lang tid fordi vedkommende det ble varslet mot hadde permisjon deler av tiden.

Kari Veiteberg har mange års erfaring i å samtale med mennesker som har det vanskelig. Hadde hun sluppet å måtte forholde seg til kirkens varslingssystem, ville hun løst saken på en langt bedre måte.

Kirkens varslingsportal og retningslinjer for varsling er etter boka og slik eksperter anbefaler det. Men for kirken er portalen blitt en ulykke. Det viser denne saken.

Varsling på nettet

Når følelser og opplevelser skal presses inn i et nettbasert system, går det fort galt. Varsling blir gjort til en sak, en juridisk rett eller en hendelse som må undersøkes opp mot en lov. I realiteten er varsling uttrykk for en fortvilelse, en skuffelse, en ubehagelig opplevelse eller misnøye. Slikt løses i samtaler, ikke ved saksbehandling i e-poster.

Når bispedømmet bruker kontradiksjon, viser det at de befinner seg i jussens verden. Denne saken, som de fleste saker som har med arbeidsmiljø å gjøre, befinner seg i etikkens verden.

Etikk burde kirken være god på. De må ikke la seg lure inn i jussens verden via varsling.

I organisasjoner og offentlig sektor, det er gjerne der varslingsbølgen slår inn, brukes det hundrevis av millioner og tusenvis av timer på varslingssaker uten at det fører til noe som helst. Regelen er at varslinger knyttet til arbeidsmiljø gjør vondt verre. Slikt må løses i dialog og prosesser. Jurister må holdes unna.

Denne saken burde vært løst utenom varslingsportalen. Den skulle ikke engang startet med en samtale med biskop Veiteberg. Hun har ansvaret for flere hundre ansatte. En biskop har ikke tid til å være første instans når noen har et problem de vil ta opp.

Camilla Emberland burde hatt den første samtalen med den som har HR-ansvaret i bispedømmet. Deretter skulle HR-sjefen raskt tatt en samtale med den Emberland mente gikk over grensen. Deretter kunne det blitt aktuelt å koble biskopen inn. Eller saken kunne løst seg uten at Veiteberg hadde engasjert seg ut over å bli informert og hatt dialog med HR-sjefen.

Det kan være at den som gikk over grensen vil beklage overfor Emberland. Det kan være han mener at han ikke gjorde noe galt, men beklager likevel når han hører hvordan hun opplevde det.

Kanskje forsoning

Kanskje kunne det vært grunnlag for en forsoningsavtale mellom de to. Men når en sak skal presses inn i en e-post-dialog som går over måneder, er det ikke rart det skjærer seg.

Det er viktig at de som har vonde opplevelser og mener etiske eller juridiske grenser overskrides, inviteres til å ta opp saken. Det Kari Veiteberg skulle gjort, siden hun først sa ja til en samtale med henne, var å latt Emberland få snakke ut og deretter tatt en samtale med den ansatte som de ble varslet mot.

Men istedenfor valgte hun å være lojal mot det kirkelige varslingssystemet – og da gikk det galt.