Våpenhvilen med Iran ser ut til å rakne

Etter at et konteinerskip som seilte ut av Persiabukta gjennom Hormuzstredet før helgen, ble angrepet, svarte USA med å bombe noen militære anlegg i Iran. Iran besvarte angrepet. Natt til søndag tok USA hardere i. Flere militære mål i området rundt Hormuzstredet ble angrepet.

Irans revolusjonsgarde gikk deretter til angrep på amerikanske militæranlegg i Kuwait og Bahrain..

I en uttalelse fra Revolusjonsgarden  heter det at brudd på våpenhvilen er i strid med Islamabad-avtalen og vil føre til stans i alle diplomatiske prosesser.

– Amerikanske baser i regionen vil oppleve et helvete i de kommende dagene, skriver revolusjonsgarden.

De vil ikke være dårligere enn Trump når det gjelder å komme med trusler om omfattende angrep.

Trump truer

På sin egen kanal, Truth Social, formulerer Trump sin trussel slik:

– Det er fullt mulig at de aldri vil lære. Det kan komme et punkt der vi ikke lenger er i stand til å være rimelige, og vil bli tvunget til militært å fullføre jobben vi svært vellykket startet. Hvis det skjer, vil Den islamske republikken Iran ikke lenger eksistere.

Iran har tidligere gitt beskjed om at de ikke bryr seg om trusler fra Trump. De er rede til å svare på alt USA foretar seg. Vil USA ha full krig, skal de få det, er beskjeden fra Iran.

Begge parter anklager hverandre for å ha brutt avtalen som ble inngått for to uker siden, for å avslutte den fire måneder lange konflikten.

Før Iran hevdet at de hadde gjennomført angrep lørdag, advarte USAs visepresident J.D. Vance landet mot å gjennomføre nye angrep.

– De har undertegnet en våpenhvileavtale. Vi har overholdt den. Dersom de har innvendinger mot hvordan avtalen blir håndtert, kan de ta opp telefonen. Men vold vil bli møtt med vold, skrev Vance på X.

Det er liten tvil om at USA ønsker å bevare avtalen de inngikk for to uker siden. Men for USA er grunnlaget for avtalen at Hormuzstredet skal være åpent, uten at Iran hindrer fri ferdsel. Iran sørger ikke for at stredet er åpent. De har gitt beskjed om at ingen skip får passere uten deres tillatelse.

Iran har også kritisert USA for ikke å kreve at Israel avslutter krigen i Libanon og trekker seg tilbake fra områdene de har okkupert. Statsminister Benjamin Netanyahu har sagt at det er uaktuelt.

Hvis det hadde blitt tydelig for alle at Israel har skylden for at fredsavtalen med Iran bryter sammen, ville det vært en stor belastning for Israel. Det kunne blitt framstilt som om Israel boikotter det hele verden ønsker: fred og et åpent Hormuzstred.

Ikke Israels skyld alene

Om våpenhvileavtalen ryker nå, er det ikke Israel alene som får skylden. USA og Iran må dele ansvaret. Lederskapet i de to landene har null tillit til hverandre. De opplever at de er tvunget til en fredsavtale de har store betenkeligheter med.

Som regel baserer fredsavtaler seg på en viss grad av gjensidig tillit. Tilliten mellom Iran og USA var før avtalen ble inngått på et så lavt nivå at de ikke snakket sammen. Det var Pakistan som fant et kompromiss de trodde kunne fungere.

Men dette kompromisset, som ledet til 14-punktsavtalen for to uker siden, ble ikke fulgt opp med tillitsskapende uttalelser, snarere tvert imot. Retorikken har fortsatt vært preget av fiendskap og mistillit.

I skrivende stund har ikke Donald Trump bestemt seg for hva han skal gjøre. Det kan hende han roer situasjonen ned, men han kan ikke leve med at Iran i praksis sørger for at Hormuzstredet forblir stengt.