Trumps appetitt på konflikter

Regelen om at «den Gud gir et embete, gir han også forstand», har faktisk noen unntak – Donald Trump er et av dem.

Historien mangler ikke på ledere som har mislyktes totalt og blitt en ulykke for seg selv og sitt folk. De har gjerne vært diktatorer, ledere med sterke autoritære trekk eller med en ustyrlig narsissistisk drivkraft.

Donald Trump hører til den siste gruppen. Det spesielle med Trump er at han ser ut til å elske å sette i gang konflikter, true og påstå at han har en løsning som vil fungere. Dette kombinerer han med krav om fullstendig lojalitet fra alle han har rundt seg. De vet at hvis Trump sier at de må hoppe, så må de hoppe. Ellers får de sparken.

Trumps heiegjeng

Trumps helfrelste heiagjeng, Maga-bevegelsen, vil at han skal konsentrere seg om «Make America Great Again». For dem betyr det at Trump jobber skjorta av seg for å løse problemene innenlands. Han står til knes i slike. Verden får klare seg selv så godt den kan uten USA.

I praksis er USA blitt sterkere involvert i konflikter verden over enn på lenge. Forklaringen er neppe at Trump higer etter å skape fred for å gjøre seg fortjent til Nobels fredspris. Det som driver Trump, er en brennende lyst til å stå i solen, skaffe seg oppmerksomhet og vise verden hvor genial og mektig han er.

Han opptrer frakoblet virkeligheten når det gjelder hva han kan fikse og løse. Det er nærmest noe religiøst over hans tenkning og opptreden. Hadde noen spurt Trump om han kunne tenke seg å bli gud og bli møtt med tilbedelser hver morgen, hadde han svart ja.

President et år

Torsdag har han vært president i ett år. Han kommer til å presentere en liste så lang som et vondt år over alt han har oppnådd. I virkeligheten har han ikke oppnådd særlig mye så langt.

Han hevder selv at han har ryddet opp og skapt fred åtte steder i verden. Samtidig har han sluppet bomber over omtrent like mange land.

2026 vil vise om han lykkes med noe av det han har sett seg fore, eller om han stanger hodet i veggen.

Gaza på nytt

Han truet Hamas med at «helvete ville slippe løs» dersom de ikke slapp alle gislene fri og godtok fredsavtalen med bred støtte fra arabiske land, som USA la fram.

Krigen mellom Israel og Gaza er fortsatt i gang, men på lavbluss. Forrige uke fikk vi vite at del to av fredsplanen skal iverksettes. Donald Trump skal selv lede det øverste organet som skal styre Gaza og lede gjenoppbyggingen av området.

Skepsisen til planene som skal iverksettes er stor. Trump har ikke den makten han tror han har til å presse sine løsninger igjennom.

Kidnappet Maduro

Nicolás Maduro sitter i fengsel i USA, mens det autoritære regimet som fortsatt har makten i Venezuela, er i dialog med USA. Trump sier at det i realiteten er han som er president i landet.

Hvis vi skjærer bort tullet fra Trump, sitter vi igjen med at USA har tatt – og vil ta – grep for å sikre at amerikanske interesser ivaretas. USA vil ha styring med oljevirksomheten i landet og krever at relasjonene mellom Venezuela, Russland, Kina og Iran bygges ned.

Opposisjonen i landet forventer at USA gjør mer. De vil ha valg og er overbevist om at de vil vinne.

USA vil ikke forhaste seg. De vil se hvor langt de kan presse det nåværende regimet til å føre en politikk som er i USAs interesse.

USA ønsker ikke å involvere seg militært i Venezuela. De kan bli tvunget til det dersom regjeringen og dens støttespillere ikke vil godta å bli styrt av USA. Da sitter Trump i klisteret.

Men så lenge utviklingen går i «riktig» retning i Venezuela, fortsetter USA også arbeidet med regimeendringer i Colombia og på Cuba.

Iran i krise

«Hjelp er på vei», sa Trump til demonstrantene i Iran. Det var ventet at USA, sammen med Israel, ville bombe Iran for å presse regimet til å gå av. Det skjedde ikke.

Verken Israel eller Pentagon var forberedt på en krig som ville eskalere til store deler av Midtøsten.

Trump trakk seg tilbake med påstanden om at han fikk Iran til å stanse offentlige henrettelser.

Demonstrantene har god grunn til å være skuffet over at Trump ikke fulgte opp. Vi har fått nok et eksempel på at Trump snakker, truer og lyver, for deretter å avsløre at det hele kun er tomt prat for å skaffe ham oppmerksomhet.

Det ser ut til at regimet har klart å slå ned opprøret denne gang også. Israel vil slå hardere til mot regimet før de rekker å bygge seg opp til å bli en alvorlig trussel. De får sikkert Trump med seg, men nå har selv han nok med andre konflikter.

Ingen fred i Ukraina

Russland er ikke særlig interessert i en fredsavtale med Ukraina. Det går såpass bra på slagmarken at de mener de vil vinne militært.

I forrige uke skaffet Trump seg oppmerksomhet ved å si at Zelenskyj er en større hindring for fred enn Putin

Zelenskyj har bedt Trump om samtaler under Davos-møtet. Han vil også ha med europeiske ledere for å få bekreftet at Trump står bak planen Nato-landene har sluttet seg til.

Trump har ikke svart. Ukraina er nedprioritert. Trump vet at Russland ikke er interessert i en fredsavtale slik Europa og Ukraina legger opp til.

Det er også blitt tydelig at USA ikke akter å engasjere seg i Ukraina for å bistå Europa. Trump ønsker en fredsavtale fordi det er i USAs interesse. Han vil få i gang handel med Russland og la amerikanske selskaper delta i gjenoppbyggingen av Ukraina.

Trump ser på Europa mer som en klamp om foten enn som en medspiller for å få slutt på krigen. Forholdet til Europa er nå så dårlig at Trump kan finne på å gjøre en avtale med Russland over hodet på Europa og la Ukraina og EU seile sin egen sjø.

Må ha Grønland

Det er Trumps krav om å overta Grønland som har fått samarbeidet med Europa til nærmest å bryte sammen. Han sier rett ut at det er viktigere å få overta Grønland enn å beholde Nato.

Før helgen var det massive protester mot USAs planer, og Trump ser ikke ut til å vike en tomme. Lørdag svarte han med å ilegge de 10 landene som har sendt militært personell til Grønland – blant dem Norge, riktignok bare med to offiserer – 10 prosent ekstra toll. Denne skal øke til 25 prosent 1. juni.

Det ligger an til at EU vil svare med å innføre straffetoll mot USA. En gedigen handelskonflikt er under oppseiling, med mindre det er mulig å finne en løsning som både USA og Danmark kan leve med.

Ingen slår Trump i å sjokkere. Det er neppe andre land som kan stoppe ham. Men motstanden mot ham i USA, også i det republikanske partiet, øker. Velgerne har liten sans for hans utenrikspolitiske manøvrer. Det kan bli hans egne som setter en stopper for ham – før velgerne gjør det.