Storbritannia tar skritt mot

I sin tale til Labours landsmøte i Liverpool tirsdag sa Storbritannias statsminister, Andy Burnham, at han vil ha et tettere samarbeid med EU.

– Brexit har gjort mer skade enn nytte, mener han. Det er jevngodt med å si at det var en tabbe av Storbritannia å melde seg ut av EU.

Folkeavstemningen i 2016 viste at 51,9 prosent stemte for å forlate EU, mens 48,1 prosent stemte for å bli. Utmeldelsesprosessen tok fire år. 1. januar 2021 forlot Storbritannia EUs indre marked og tollunion, og en handelsavtale begynte å gjelde.

Det var de konservative som ledet an i motstanden mot EU. Men Labour måtte også forholde seg til resultatet av folkeavstemningen.

Dropper rød linje

I talen til Labours landsmøte i Liverpool antydet Burnham at han vil endre partiets valgprogram, der det trekkes en klar grense, en «rød linje», mot å vende tilbake til tollunionen eller EUs indre marked.

Burnham har tidligere sagt at han håper Storbritannia igjen blir en del av EU mens han lever, men nylig uttalte han at han ikke kommer til å foreslå dette, av respekt for resultatet i folkeavstemningen i 2016.

Han tar altså ikke til orde for at Storbritannia skal bli medlem igjen, men for at samarbeidet med EU skal bli tettere.

Burnham vil ikke gi ved dørene i forhandlingene med EU. Han kan ikke regne med at EU står med åpne armer for å ønske sin bortkomne sønn velkommen. Men EU vil ha stor interesse av å få Storbritannia med på laget igjen.

Selv om Burnham ikke vil gå for fort fram, ser han for seg et såpass høyt tempo at det vil sette fart i EU-debatten. Den kan fort bli hard og splittende.

På tirsdagens landsmøte sa Burnham at Storbritannia har mistet noe av kontrollen over økonomien og innvandringen som følge av at landet forlot EU. Han argumenterer for at Storbritannia vil ha økonomiske fordel av å knytte seg tettere til EU.

Økende krigsfrykt

Burnhams ønske om et nærmere samarbeid med EU kommer i en tid der krigsfrykten øker i Europa, og Donald Trumps politikk endrer det geopolitiske landskapet og alliansene rundt omkring i verden.

EU har åpnet for at Canada kan bli et assosiert medlem av EU. Det er ikke gitt at Mark Carney vil være interessert i en slik formell tilknytning når alt kommer til alt.

Burnham er ikke tydelig på hvilken tilknytning til EU han ønsker seg. Vi vet heller ikke om Carney og Burnham koordinerer sine bestrebelser på et tettere samarbeid med EU.

Burnham håper at en tilnærming til EU kan bli en vinnersak for Labour. Han kan være ganske sikker på at det er et solid flertall av velgerne som ønsker en sterkere tilknytning til EU. Flere målinger har vist at det faktisk er et flertall for at Storbritannia på sikt skal bli medlem av EU.

Inntil videre vil Burnham ha en «Brexit light». Det betyr at han vil at Storbritannia skal tilpasse seg EU på områder hvor landet kan ha fordel av det. Det er ikke aktuelt å ta hele EØS-pakken.

Storbritannia vil beholde sin nasjonale suverenitet. Andre land kan bli fristet til å foretrekke en slik posisjon.

Ingen vet hvilket EU vi vil ha i 2027. I april er det valg i Frankrike. Vinner Marine Le Pen, vil det endre EU. Hun er klar på at hun vil styrke nasjonenes selvråderett og nedtone unionsbestrebelsene.

De signalene Burnham gir, vil ha betydning for debatten innad i EU om hvordan samarbeidet i Europa skal utvikle seg.

Det vil også ha betydning for hvilken ansvars- og arbeidsfordeling det skal være mellom EU og Nato.

De konservative ønsker ikke å nærme seg EU slik Burnham legger opp til.

Nigel Farage og Reform UK mener problemet ikke er Brexit, men at Brexit aldri ble fullt ut gjennomført. Vi kan regne med at Farage vil anklage Burnham for å rotte seg sammen med eliten for å forsøke å reversere folkeavstemningen fra 2016.