Russisk trussel mot Vesten etter Ukraina-krigen

Det har vært framgang i helgen i forhandlingene om en fredsavtale mellom Ukraina og Russland. Representanter fra USA, Ukraina og Russland har hatt møter både separat og med hverandre.

Tonen har vært bedre enn vanlig. Russland har denne gangen ikke kommet med «vi viker ikke en tomme»-uttalelser etter møtene. President Zelenskyj sier det har vært framgang. Det betyr at Russland har hørt og forstått at Ukraina trenger sikkerhetsgarantier etter krigen, men ikke full Nato-pakke.

På den andre siden har Ukraina og USA akseptert at også Russland har et legitimt behov for sikkerhetsgarantier. Det de trolig ikke er i mål med, er Russlands krav om å overta hele Donbass – også de områdene de ikke har erobret.

Fleip eller fakta

Når Donald Trump uttaler seg, er det alltid grunn til å stille spørsmål ved om det er fleip eller fakta, løgn eller sannhet. Han sa i helgen at det nærmer seg et møte mellom Putin og Zelenskyj. Det betyr at han mener krigen går mot slutten.

Det er det en rekke eksperter som er uenige i. Russland har intensivert bombingen av Ukraina og har fortsatt framgang på slagmarken. Det spekuleres i om de vil sette inn flere militære styrke for å erobre den viktige kystbyen Odessa. Ingen vet. Trump maser ustanselig. Putin snakker ikke i utrengsmål, og vi aner ikke hvor langt han vil strekke seg for å få avsluttet krigen.

Med jevne mellomrom dukker det opp eksperter, gjerne med tilknytning til forsvar og sikkerhetsmyndigheter, som mener å vite hva Russland kan komme til å foreta seg etter at krigen er slutt.

Det vet ingen. Men Finlands etterretningssjef Pekka Turunen sier at Russland kan utgjøre en trussel mot Vesten bare noen år etter at krigen i Ukraina tar slutt.

Den politiske uroen knyttet til USAs president Donald Trumps ambisjoner om å ta kontroll over Grønland, gjør det trolig lettere for Russland å opptre «friere», fordi verdens oppmerksomhet i større grad flyttes bort fra Ukraina, sier Turunen.

Ingen akutt trussel

Han legger imidlertid til at det per i dag ikke «finnes akutt militær trussel mot Finland». Det samme kan nok sikkerhetsmyndighetene i de alle Nato-land si.

Turunen peker også på at Russland ser med tilfredshet på striden mellom Nato-landene knyttet til Grønland. Det foregår en åpen debatt om Nato-paktens artikkel 5, som skal sikre at et land som blir angrepet får militær bistand fra hele alliansen, er avgått ved døden.

Vår egen regjering sier at vi stoler på at USA vil forsvare oss hvis vi blir angrepet. Det bør det ikke være tvil om. USA har en betydelig interesse av at Norge er på deres lag, all den tid vi ligger så strategisk til som vi gjør.

Det er større grunn for de baltiske landene til å kjenne på usikkerhet.

Turunen er naturlig nok særlig opptatt av Finlands sikkerhet:

«Russland forbereder seg på å styrke sin militære tilstedeværelse i nærheten av Finlands grenser. En mer betydelig opptrapping vil trolig starte når situasjonen i Ukraina tillater det», skriver han i forordet til en militær etterretningsrapport publisert tidligere denne uken.

Når krigen i Ukraina er over, kan Russland ifølge Turunen hente seg inn, samle ny kraft, styrke sin militære tilstedeværelse i vest og igjen innlede krigføring innen få år.

Storskala-krig

Dersom det er snakk om en storskala krig mot Vesten eller Nato, er tidshorisonten rundt fem år.

Jobben til etterretnings- og sikkerhetsmyndighetene er å se farer og oppdage spøkelser. Realismen i vurderingene deres er det god grunn til å tvile på.

Spekulasjoner om at russerne kan angripe oss om fem år, tjener i alle fall ett formål: De kan brukes som begrunnelse for at vi bør ruste opp.

Det må vi. Det har Trump bestemt – 5 prosent av BNP. Og det ser ut til at alle politikere i Nato er enige med Trump om dette.