Putin advarer europeiske ledere

Ingen europeiske statsledere snakker høyt om at Ukraina kan komme til å tape krigen mot Russland. De russiske angrepene på byer og infrastruktur er såpass voldsomme at noen frykter at Ukraina ikke vil overleve vinteren.

Det skrives ikke mye om denne faren i vestlig presse. Men i det siste har det anerkjente tidsskriftet The Spectator publisert flere analyser som er mer pessimistiske på Ukrainas vegne.

En ting er at Ukraina mangler et effektivt luftforsvar, noe som gjør at russiske missilangrep blir stadig vanskeligere å stanse. Magasinet peker også på at det brer seg en krigstretthet i Ukraina. Verken ledelsen i Moskva eller Kyiv har vist vilje til de innrømmelsene som kreves dersom det skal bli fred. Derfor fortsetter krigen.

Soldater til Ukraina?

Flere europeiske statsledere har sagt at Nato-landene ikke kan tillate at Russland tar militær kontroll over det meste av Ukraina. Ingen har sagt rett ut at de er klare til å sende soldater til fronten dersom det blir nødvendig for at Ukraina skal kunne holde stillingen.

Men på bakrommet snakkes det om hva Nato-landene kan foreta seg dersom fronten i Ukraina bryter sammen. De baltiske landene mener Nato-landene ikke kan godta at Russland knekker Ukraina. Men de har lite å stille opp med.

Fredag holdt Putin en pressekonferanse der han poengterte at europeiske land som sender tropper inn på ukrainsk territorium, vil være i krig med Russland.

Det er ikke en spesielt oppsiktsvekkende uttalelse. Om et europeisk land sender egne soldater til Ukraina, er det Russland de vil kjempe mot.

Putin avviste samtidig at Russland utgjør en trussel mot europeiske land. Han hevdet at Natos forsøk på å trekke Ukraina inn i alliansen var en grunnleggende årsak til krigen. Det har Putin sagt flere ganger før.

Beskjeden framgang

Russlands framgang på slagmarken er beskjeden. Det er de russiske angrepene med droner og raketter Volodymyr Zelenskyj er mest opptatt av.

Fredag etterlyste han handling fra landene som sier de støtter Ukraina.

– Dere vet hvordan politikere er. De sier: «Vi skal gjøre alt i morgen», men så kan det ta måneder, sa han.

Han understreket at Ukraina trenger at beslutninger som allerede er tatt, faktisk blir omsatt i handling.

Han ba også om sterkere økonomiske og energirelaterte sanksjoner for raskt å svekke Russlands mulighet til å finansiere krigen og produsere blant annet ballistiske raketter.

– Dette er utfordringer som må løses nå. Ikke i vinter, men nå, sa Zelenskyj.

USAs president Donald Trump er på et annet spor. Søndag ba han Ukraina om å slutte å angripe russiske diesellagre fordi angrepene skaper mangel på drivstoff.

Søndag hevdet Ukraina å ha truffet et stort oljeraffineri i Slavjansk ved Kuban i Krasnodar-regionen. Ifølge Ukrainas militære etterretningstjeneste (DIU) utløste droneangrepet en massiv brann som var synlig på flere titalls kilometers avstand.

Det virker som om Trump for tiden er mer opptatt av å forhindre at drivstoffprisene stiger enn av å innføre strengere sanksjoner som rammer Russlands oljeindustri.

Det er lite sannsynlig at Nato-land vil sende soldater til Ukraina. Det som kan skje, er at EU øker støtten til Ukraina betydelig.

Flere EU-land, deriblant Tyskland, har på nytt tatt til orde for å bruke russiske milliarder som er frosset i europeiske banker, til å hjelpe Ukraina.

Tyskland går i bresjen for en ny plan om å ta opp et nytt felles EU-lån til Ukraina med sikkerhet i de russiske midlene, drøyt 210 milliarder euro, som er sperret i europeiske banker, meldte Politico fredag.

Et slikt lån vil ifølge planen kunne erstatte noen av de 100 milliardene euro som er satt av til Ukraina i EUs langtidsbudsjett.

Belgia, hvor de fleste av midlene befinner seg, satte foten ned for å bruke de russiske midlene som sikkerhet sist saken var på EUs bord.

Om EU skulle gå med på å øke støtten til Ukraina, er det ikke gitt at det vil løse de akutte problemene landet står overfor. USA har sagt at de ikke har Patriot-raketter de kan selge, og det er stor mangel på både våpen og ammunisjon i Nato.