Lesekrisen løses best før skolestart

Vibeke Røgler Vibeke Røgler

Daglig leder i Stiftelsen LESE.

Stiftelsen LESE roser Venstres forslag om en nasjonal boksjekk til elever på 5. og 8. trinn. At barn og unge får eie sine egne bøker og selv velge hva de ønsker å lese, kan være et viktig bidrag til økt leseglede og styrkede lesevaner. Forslaget viser en forståelse for at lesing ikke bare handler om ferdigheter, men også om motivasjon, nysgjerrighet og eierskap til egne leseopplevelser. Venstres forslag om en boksjekk på 450 kroner til 127 000 elever er inspirert av Dolly Partons Imagination Library, som siden 1995 har delt ut over 300 millioner bøker til små barn og i dag sender ut om lag tre millioner bøker hver måned.  

Samtidig mener Stiftelsen LESE at inspirasjonen fra Dolly Parton peker mot et enda viktigere prinsipp: betydningen av å starte lesingen tidlig. Imagination Library retter seg ikke mot skolebarn, men mot barn fra fødsel til femårsalderen. Hele ideen bygger på kunnskapen om at de første leveårene er avgjørende for barns språkutvikling, leseutvikling og kognitive utvikling. De første 1000 dagene i et barns liv legger et viktig grunnlag for senere læring, og forskning viser at tidlig språkstimulering og høytlesing har stor betydning for ordforråd, språkutvikling og senere skoleprestasjoner. 

Nettopp derfor er det nødvendig å styrke de tidligste lesefremmende tiltakene. Høytlesing gir barn tilgang til et langt rikere språk enn det de møter i dagligtalen, bygger ordforråd, stimulerer fantasi og konsentrasjon og skaper nærhet mellom barn og voksne. Samtidig vet vi at altfor mange barn ikke får disse erfaringene hjemme. Når om lag én av tre foreldre sjelden eller aldri leser høyt for barna sine, blir tidlige og universelle tiltak særlig viktige for å sikre alle barn gode forutsetninger før skolestart. 

Dersom målet er å få mest mulig lesing og leseglede for pengene, mener Stiftelsen LESE at en nasjonal satsing på Bokstart – der småbarnsfamilier mottar gratis bøker på helsestasjonen eller via biblioteket – vil være et enda mer langsiktig og treffsikkert virkemiddel. Mens en boksjekk er en engangsutdeling til eldre barn, er Bokstart en metode for systematisk og målrettet lesefremmende arbeid over flere år. Ordningen bygger på samarbeid mellom bibliotek, helsestasjoner, barnehager og andre lokale aktører som møter familiene i barnets første leveår. Dermed skapes et lag rundt barnet som både gir bøker, veiledning og støtte til foreldrene. 

Bokstart handler ikke bare om å dele ut bøker, men om å etablere gode vaner og rutiner for lesing i familien. Samtidig bygger ordningen kompetanse hos fagpersoner som arbeider med barn, styrker samarbeidet mellom institusjoner og skaper lokale nettverk rundt språk og lesing. Effekten blir derfor større enn summen av de enkelte tiltakene. Bokstart i Sverige har siden 2014 utviklet nettopp denne typen samarbeid mellom bibliotek, helsestasjoner og barnehager og når i dag familier over store deler av landet. Sverige bruker rundt 40 millioner i året, der rundt 20 millioner går til innkjøp av tre bøker til hvert barn per årskull, og 20 millioner til prosjektet. 

En annen fordel med Bokstart er at innsatsen er strukturert og målrettet. Når bøker gis til små barn gjennom etablerte ordninger, vet man at de faktisk når målgruppen. En gave- eller boksjekk til eldre elever gir større valgfrihet, men innebærer også en risiko for at midlene ikke nødvendigvis brukes på bøker som leses eller inngår i et større lesefremmende arbeid. Bokstart kobler derimot bokgaven til oppfølging, veiledning og aktivitet, noe som øker sannsynligheten for at boken blir brukt og lest sammen med barnet. 

En nasjonal norsk Bokstart-satsing vil også være kostnadseffektiv. Når bøker kjøpes inn samlet gjennom en nasjonal ordning, oppnås betydelig bedre priser enn når bøker kjøpes enkeltvis til utsalgspris. Samtidig når man alle barn, også dem som ellers ikke ville hatt bøker hjemme eller blitt lest for regelmessig. På denne måten er Bokstart et forebyggende tiltak som kan bidra til å redusere behovet for senere, mer kostbare tiltak for å styrke leseferdigheter. Det er som regel både bedre og billigere å forebygge enn å reparere. 

Stiftelsen LESE mener derfor at Venstres forslag peker i riktig retning og fortjener ros. Men dersom vi virkelig ønsker å snu den negative utviklingen i leseferdigheter, må innsatsen starte før barna begynner på skolen. De største gevinstene oppnås når vi bygger språk, leseglede og lesevaner fra de aller første leveårene, samtidig som vi mobiliserer familier, bibliotek, helsestasjoner og barnehager i et langsiktig og systematisk arbeid. Skal vi lykkes med å styrke lesingen i Norge, må vi investere der effekten er størst: hos de yngste barna.