Kult å lese bok på bussen!

«Det er kult å lese bok på bussen», lyste det en dag på skjermen som melder bussens stoppesteder. «Read what you love, until you love to read», er influenser Oskar Westerlins tips til ungdommer. Begge budskapene gjør meg glad, selv om jeg gjerne skulle sett at Westerlin holdt seg til norsk: «Les det du liker, til du liker å lese.» Westerlin har skjønt hva det dreier seg om: leselyst og leseglede. For lesekrisen løses ikke på kommando eller ved tvang. Og ikke av skolen alene. Vi må alle bidra.       

De som ikke leser, eller som sliter med å lese, kan få tent leselysten hvis de får bøker om noe de er interessert i. Kanskje har de rett, de som i medieinnlegg påpeker at mange barn og unge ikke får de bøkene de vil ha. At det blir ovenfra og ned, at det blir mer snakk om hva som er kvalitetslitteratur enn det som er viktigst, nemlig lesingen i seg selv. Forfatteren Arne Svingen skrev for få dager siden klokt om dette: «Det er nå på tide at vi gjennomgår hele den litterære innretningen i Norge rettet mot barn og unge. Alt som fungerte godt for 30–40 år siden, åpner ikke bøkene på samme vis i dag.»

Hva kan gjøres og hvordan?

Etter offentliggjøringen av resultatene fra Pisa-undersøkelsen 8. september har politikerne tordnet mot hverandre om hvem som har skylden for at fire av ti femtenårige gutter ikke kan lese Ole Brumm-bøkene. Ja, lesekrisen blant barn og unge er der, det har vi visst lenge. Det spiller ingen rolle hvem som har skylden for den. Det viktige nå er hva som kan gjøres og hvordan.

Bruk det frivillige

Flere etterlyser mer disiplin i klasserommet. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun lover kraftige grep i skolen. Skolen er viktig, men lesekrisen løses ikke fra kateteret. Hver enkelt av oss må gjøre en innsats i en dugnad for lesing. «Bruk det frivillige Norge, Lubna Jaffery», oppfordret jeg kulturministeren til i et innlegg da hun tiltrådte sommeren 2023. Frivilligheten – mange organisasjoner – venter fortsatt. Hvor er frivillighetens plass i arbeidet for å fremme lese- og skriveferdigheter?     

Og hva med de mange enkeltpersonene som brenner etter å gjøre en innsats? De er der og venter bare på å bli spurt om å stille opp. På en foredragsturné på Øst- og Sørlandet i regi av Folkeakademiet traff jeg nylig mange engasjerte mennesker. Blant dem var det pensjonister som fortalte at de leste sammen med ungdomsskoleelever. En dame hjelper en ukrainsk flyktning som var fortvilet over ikke å kunne lese norsk, men som nå leser Donald Duck-bøker sammen med sønnen sin for å lære norsk. En annen hjelper en andreklassing med å lære å lese.

Vi er mange som er rede til innsats, frivilligheten og enkeltpersoner. Og husk: «Det er kult å lese bok på bussen.» Gjør det du også!