KOMMENTAR

Kreativ bruk av AI – muligheter og grenser

Ved å forstå både potensialet og begrensningene, kan vi bygge en bærekraftig kreativ fremtid der menneskelig innsikt og kunstig intelligens går hånd i hånd.

Hvordan ivaretar vi den menneskelige stemme i en tid der maskiner kan skape kunst? spør kunstner Manuela Hofer.
Publisert Sist oppdatert

Frem til nå har AI-bilde og videomodeller blitt trent på datasett bestående av millioner av bilder fra internett, inkludert kunstverk, fotografier og grafikk. Dette har utløst en del diskusjoner blant kunstnere, fotografer og rettighetsorganisasjoner. I Norge har organisasjoner som Norske Billedkunstnere (NBK) og Norges Fotografforbund (NFF) uttrykt bekymring for at AI-modeller undergraver kunstneres kontroll over egne verk og deres økonomiske rettigheter. Lignende debatter foregår internasjonalt, for eksempel i USA og EU, hvor opphavsrettslovgivning står overfor utfordringer i møte med den nye teknologien. Et sentralt spørsmål er om det å trene AI på opphavsrettslig beskyttet materiale uten tillatelse, kan likestilles med ulovlig kopiering eller plagiat.

Noen teknologiutviklere argumenterer for at AI-trening på store, åpne datasett er nødvendig for innovasjon, og at slike datasett ofte inkluderer bilder som er publisert i offentlige domener eller under åpne lisenser. Dette illustrerer dilemmaet mellom teknologisk fremgang og vern av opphavspersoners rettigheter.

Det er også en del av debatten at vi også blir inspirert av diverse til å lage verk eksempelvis i samme stil som Rembrandt, Picasso og Dali, for eksempel. Vi inspireres alle av noe. Og det vi skaper, kan komme til å ligne på noe annet der ute i verden. Vi kan ikke slutte å skape og være kreative av den grunn, ei heller utforske nye verktøy og hjelpemidler i vår kreative prosess.

Og nå lanseres i tillegg videomodellen Marey, som kan markere et veiskille for AI-kunstnere: Den er trent utelukkende på lisensiert materiale. En såkalt etisk AI-modell, kan noen si. Det endrer en hel del i debatten. Denne AI-modellen har blitt matet med innhold der rettighetshaverne har gitt tillatelse – og blir betalt for det. Det er et paradigmeskifte som både kunstnere, jurister og samfunnsdebattanter burde applaudere.

Opphavsrett, ansvar og etikk

Den bredere debatten om AI og kreativitet omfatter også opphavsrett, ansvar og etikk. AI-modeller produserer innhold som kan inneholde elementer fra originalverk, og det er uklart hvordan opphavsrettslige regler skal anvendes når maskiner bidrar i skapelsen. Men den kopierer imidlertid ikke verk direkte. Den skaper et nytt verk, som aldri tidligere har eksistert. Situasjonen er mer nyansert når AI brukes som verktøy. Norske myndigheter, blant annet Datatilsynet, er opptatt av personvern og ansvar ved AI-bruk, og Kulturdepartementet har igangsatt utredninger om behov for regulering.

Et annet aspekt er ansvar: Når AI produserer feilaktig, eller villedende innhold, hvem kan da holdes ansvarlig? Åpenhet og merking av AI-generert materiale er en måte man kan løse det på.

Forskere og eksperter understreker at fremtidens AI-regulering må være fleksibel, teknologinøytral og etisk forankret. Det betyr at man kan innføre regler for bruk og kompensasjon knyttet til opphavsrett ved AI-trening, og merking av AI-generert innhold og generelt etiske retningslinjer som ivaretar mangfold og forebygger skjevheter.

Disse spørsmålene er ikke bare juridiske eller teknologiske, men også kulturelle og filosofiske. Hvordan ivaretar vi den menneskelige stemme i en tid der maskiner kan skape kunst?

AI utfordrer og utvider grensene for skapende virksomhet. Men teknologi alene er ikke nok. Det er samspillet mellom menneskelig erfaring, kritisk refleksjon, erfaring, intuisjon, sårbarhet, spontanitet, undring og kunstig intelligens som vil definere kreativiteten i årene som kommer. Ved å forstå muligheter og begrensninger kan vi utvikle en bærekraftig kreativ fremtid der AI er et verktøy som beriker menneskelig uttrykk – med respekt for etikk, ansvar og kulturelt mangfold. Kunstnere, jurister, teknologer og politikere må sammen definere hvordan denne symbiosen best ivaretas.

På tvers av fagfelt endrer AI ikke bare måten vi arbeider på, men også hvordan vi skaper og opplever kunst og kultur. Den kreative sektoren er særlig i endring: AI-verktøy gjør det mulig å generere tekster, bilder, musikk og film på måter som utfordrer tradisjonelle forestillinger om menneskelig kreativitet.

Forskning innen kreative teknologier viser at AI ikke er en trussel mot menneskelig kreativitet, men snarere et kraftfullt supplement. I artikkelen «Creativity and Artificial Intelligence» (Boden, 2016) poengteres at AI kan utvide menneskets skaperevne ved å tilby nye perspektiver og øke produktiviteten i kreative prosesser. 

Maskinlæringsmodeller kan generere tekst, bilder, musikk og til og med filmklipp, som kunstnere kan bygge videre på eller hente inspirasjon fra. AI-modeller som GPT-4 og DALL·E har vist hvordan maskiner kan samarbeide med mennesker i en kreativ prosess, der den menneskelige intuisjon og maskinens dataanalyse går hånd i hånd. Kreative teknologistudier peker på at AI ikke erstatter kunstneren, men snarere fungerer som en kreativ medspiller eller assistent. Det gir rom for å eksperimentere med nye idéer raskere, bryte kreative «floker» og utforske alternative uttrykk som tidligere var utenkelige eller tidkrevende.

Utfordringer og etiske dilemmaer

Men parallelt med mulighetene oppstår også utfordringer. Flere fagmiljøer og eksperter advarer mot at AI kan undergrave menneskelig kreativitet hvis vi overlater for mye kontroll til algoritmer. Debatten har særlig handlet om:

Samfunnsmessige konsekvenser: Vil økt automatisering i kreative bransjer føre til tap av arbeidsplasser? Hvordan ivaretas mangfold og kulturell egenart?

Etikk i innhold: AI kan generere skadelig, villedende eller støtende materiale. Det krever tydeligere rammer for hva slags bruk som er akseptabelt.

Hvor bør grensene settes?

Det finnes ikke én enkel løsning, men flere internasjonale fora og fagmiljøer peker på viktigheten av balanserte reguleringer som både fremmer innovasjon og beskytter rettigheter og etiske standarder. Norske forskere understreker at regulering må være teknologinøytral, fremtidsrettet og samtidig tilpasse seg kreative prosesser.

I praksis kan det innebefatte:

Merking: AI-generert innhold kan merkes slik at publikum vet hvordan produktet er skapt.

Rettighetsklarhet: Tydeligere regler om opphavsrett og kompensasjon for bruk av data i AI-trening må på plass.

Transparens og ansvar: Når AI brukes til å lage kreative produkter, må det være klart hvem som står ansvarlig for innholdet, spesielt hvis det inneholder feil, plagiering eller krenker noens rettigheter.

Etisk rammeverk: Kreative institusjoner bør utvikle retningslinjer for AI-bruk som ivaretar etikk, mangfold og samfunnsansvar.

Opphavsrett og eierskap: Hvem eier rettighetene til verk generert av AI? Kan maskiner produsere «original» kunst, og hvordan skal kunstnerens innsats verdsettes når AI brukes i prosessen? Flere rettighetshavere krever tydeligere regler for bruk og kompensasjon.

Den pågående debatten: rettigheter, ansvar og etikk

Debatten om AI og kreativitet er ikke bare teoretisk, men praktisk og presserende. AI-modeller trenes på store mengder eksisterende verk, noe som reiser juridiske spørsmål.

I Norge har Datatilsynet og Medietilsynet løftet problemstillinger rundt personvern og ansvarsforhold ved bruk av AI i kreative prosesser. I tillegg pågår en politisk debatt om behovet for regulering som balanserer innovasjon og vern, blant annet i rapporter fra Digitaliseringsdirektoratet og Kulturdepartementet. Åpenhet om AI-bruk og merking av AI-generert innhold er fremhevet som tiltak i EU-kommisjonens forslag til AI-regulering (AI Act), som blant annet setter søkelys på transparens og risiko. Slike reguleringer er viktige for å opprettholde forbrukernes tillit og ivareta etiske normer.

Mot en balansert fremtid

Internasjonale eksperter og forskere er enige om at fremtidens AI-politikk må være fleksibel og teknologinøytral, med et tydelig fokus på etikk, ansvar og rettigheter. Dette er ikke bare et juridisk eller teknologisk spørsmål, men også en kulturell og filosofisk utfordring. Hvordan ivareta den menneskelige stemme i en tid der maskiner kan «skape»? Kunstig intelligens utfordrer og utvider rammene for hva vi kan skape. Men teknologi alene er ikke nok. Det er samspillet mellom menneskelig erfaring, kritisk refleksjon og kunstig intelligens som vil forme kreative praksiser i årene som kommer.

AI er et spennende verktøy som kan berike kunstnerisk uttrykk og åpne nye muligheter for skapende virksomhet. Men som med all teknologi krever det bevissthet, faglig innsikt og etisk refleksjon. Debatten om AI og kreativitet handler ikke om enten eller, men om hvordan vi som samfunn kan skape gode rammer som sikrer både kunstnerisk frihet og ansvar. Ved å forstå både potensialet og begrensningene, kan vi bygge en bærekraftig kreativ fremtid der menneskelig innsikt og kunstig intelligens går hånd i hånd.

Dette er en kommentar. Artikkelen gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å sende oss et innlegg? Send til: red@samtiden.no.

Powered by Labrador CMS