Israel – presset og fryktet

Det gikk ikke lang tid etter at USA og Iran hadde inngått en våpenhvile før Israel gjorde det klart at de var rede til å rette forhandle med Libanon for å få slutt på krigen der. Torsdag ettermiddag kunngjorde Donald Trump at partene var blitt enige om en våpenhvile. Den ble iverksatt samme kveld klokken 23.

Fredag ettermiddag meldte Iran at de hadde åpnet Hormuzstredet. Trump takket Iran. Han sa samtidig at han hadde gitt Israel beskjed om at det ikke ville bli flere bombinger i Libanon.

Det så ut til å lysne. Men det var for godt til å være sant.

Lørdag formiddag stengte Iran Hormuzstredet igjen. Forklaringen var at USA fortsatt blokkerte iranske havner. Det gjør vi inntil en avtale om Hormuzstredet er på plass, sa Trump.

Noen oljetankere kom seg gjennom stredet fredag. Et par som forsøkte å passere lørdag, ble beskutt.

Trump snakker om at krigen snart er over, og at USA skal hente ut uranet Iran har anriket. Det avviser Iran fullstendig.

Dermed er partene tilbake ved utgangspunktet, få dager før våpenhvilen utløper. Det arbeides i kulissene for å snekre sammen en løsning både USA og Iran kan leve med, men det er ikke avtalt noe nytt forhandlingsmøte.

Israel holder det gående på sin kant. De anklages for å legge landsbyer i Sør-Libanon i ruiner, til tross for våpenhvilen som er inngått med landets regjering.

Den israelske hæren bekrefter at de gjennomførte nye angrep i Sør-Libanon lørdag, og hevder at de var rettet mot «terrorister som brøt våpenhvileavtalen og nærmet seg styrkene nord for den gule linjen på en måte som utgjorde en umiddelbar trussel».

Også i Gaza er det innført våpenhvile, men en rekke palestinere er skutt og drept.

Det spekuleres høyt og lavt om hva som vil skje i dagene fremover. Flere analytikere peker på at det er Israel som har størst grunn til bekymring for fremtiden.

Israels strategi, i alle fall under den nåværende regjeringen med Netanyahu som statsminister, er å slå hardt til mot sine fiender for å beseire dem. Problemet er at de sliter mer enn ønskelig med å knekke Hizbollah i Libanon. Det krever store ressurser og mange soldater for å kontrollere både Libanon og Gaza.

Hizbollah er sterkt svekket, men fortsatt i stand til å sende raketter mot Israel. Israels svar er å slå tilbake med tidobbelt styrke. Slik tenker de.

Israel tviler sterk på om det er mulig å inngå en avtale Libanon som de sjiamuslimske lederne i Hizbollah vil godta. Kanskje har de rett. Det kan heller ikke utelukkes at Israel kan klare å svekke Hizbollah så mye at Libanons hær kan overta den militære kontrollen i landet.

Gaza kan Israel leve med, Libanon også. Og dersom houthiene i Jemen skulle begynne å sende raketter mot dem, kan Israel svare med massive angrep.

Skrekkscenariet for Israel er at USA trekker seg tilbake uten en garanti for at Iran ikke skal produsere atomvåpen.

Et halvslått Iran er et farlig Iran. Iran vet at det eneste som på lang sikt kan beskytte dem mot nye angrep, er atomvåpen. Noen mener Iran allerede er godt i gang med å skaffe seg slike våpen. Andre mener Iran har gitt signaler om at de er villige til å inngå en avtale der de i de neste 20 årene garanterer at de ikke skal anrike uran.

Iran er militært slått. USA vegrer seg mot å la det Iran få kontroll over Hormuzstredet og la de kreve en avgift per fat olje som fraktes gjennom stredet. Å gi Iran en slik form for kontroll, vil gil gi de et pressmiddel de kan bruke mot sine fiender, og det er mange.

Israel er et lite land med under 10 millioner innbyggere. Iran er et gedigent land med rundt 90 millioner. Én eller to atombomber vil kunne utslette Israel. Den nåværende israelske regjeringen er overbevist om at Iran vil bruke atomvåpen dersom de får muligheten.

Det er nå Israel mener de har muligheten til å sørge for at Iran aldri blir i stand til å produsere atomvåpen. Dersom Iran ikke gir opp retten til å anrike uran, vil Israel fortsette krigen. Det blir krevende uten USA på laget.

Netanyahu må ta hensyn til Trumps syn, men han er ikke i lomma hans. Enkelte analytikere mener Israel kan komme til å angripe Iran med atomvåpen dersom USA trekker seg tilbake uten en fredsavtale som hindrer urananrikning. Vi må kunne regne med at Trump ikke vil tillate det.

Israel og USA skapt en situasjon de ikke lenger har kontroll over. Krigen i Gaza har ført til at Israel har mistet støttespillere i både Europa og USA. Landet står mer alene enn før.

Den israelske lobbyen i USA arbeider på høygir, men Israel har fått flere høylytte motstandere i USA. Antisemittismen brer seg i høyreorienterte miljøer.

Det er gode grunner for Israel til å være i tvil: Skal de satse alt på å knuse sine fiender – eller moderere seg og åpne for dialog for å styrke sin egen sikkerhet.