Håpet om å unngå krise i Nato

I Jens Stoltenbergs bok om tiden som generalsekretær i Nato skriver han om forberedelsene som måtte gjøres før toppmøtene der Donald Trump skulle delta. Det lå alltid spenning i luften i forkant, men det gikk noenlunde greit. Stoltenberg er god til å snekre kompromisser og roe gemyttene.

Den nye generalsekretæren, Mark Rutte, forsøkte seg på noe av det samme før Donald Trump skulle delta på sitt første Nato-toppmøte etter at han ble president for andre gang. Det var da han kalte Trump for «pappa». Også denne gangen gikk det bedre enn fryktet.

Møtet munnet ut i en beskjed til medlemslandene om å få fart på arbeidet med å øke forsvarsbudsjettene til 5 prosent av BNP.

Går for sakte

Trump synes det går for sakte med økningene i forsvarsbevilgningene. For vel en uke siden var Rutte i Det hvite hus, hvor han dro fram en plansje for Trump – og resten av verden som fulgte med – som viste at opprustningen går i riktig retning.

Det gjorde neppe dypt inntrykk på Trump. Han har i alle fall fortsatt å gjenta at Europa må ta ansvar for egen sikkerhet. Han er også provosert over at flere Nato-land har avvist enhver støtte til USA i krigen mot Iran.

Det verste som kan skje i Ankara, er at Trump gir beskjed om at Natos artikkel 5 ikke lenger gjelder, og at USA raskt vil bygge ned sitt engasjement i alliansen.

Så langt går det neppe. Trump er ikke tjent med å skape mer dramatikk enn nødvendig. Det er på sitt eget medium, Truth Social, han liker å provosere. På møter er han mest opptatt av å framstå som mektig og allvitende.

Ifølge The New York Times vil USA blant annet kutte antallet jagerfly i Europa med en tredel, samt redusere antallet overvåkingsfly, tankfly og soldater. Det betyr at de europeiske landene må sette opp tempoet for å kunne kompensere for nedtrappingen USA varsler.

– Toppmøter er store politiske begivenheter og en demonstrasjon av hvor samlet organisasjonen er, sier den britiske generalen Sir John Stringer til nyhetsbyrået AP.

De fleste landene i Nato, med unntak av Spania, ruster opp. Samtidig bistår de Ukraina i kampen mot Russland. Men det er fortsatt langt igjen til Europa framstår som en troverdig motvekt til Russland, påpeker flere analytikere.

Nato 3.0

I Nato-miljøet snakkes det om at Nato 1.0 handlet om å stanse en sovjetisk invasjon under den kalde krigen, Nato 2.0 om nedrustning og utenlandsoperasjoner, og at målet med Nato 3.0 er å sørge for at Europa tar føringen – samtidig som alliansen rustes for nye hybridtrusler og den moderne krigføringen som har kommet til syne i Ukraina.

Den finske forskeren Raitasalo, som kommer fra et av Natos nyeste medlemsland, har en klar bestilling: Møtet må gå lenger enn de tradisjonelle kommunikéene, veikartene og handlingsplanene. I stedet må Nato bruke handling som avskrekking overfor Russland. Dersom medlemslandene ikke trår til og omsetter ord til handling, står hele alliansens troverdighet på spill, mener han.

Det er lite tvilsomt at USA vil bruke møtet til å øke presset i forholdet til Russland. Donald Trump snakket med Vladimir Putin i over en time på telefonen i går. Det kan hende at Trump vil bruke Nato-møtet til å presse de europeiske statslederne til å forhandle med Russland om fred.

Trump har i stor grad overlatt krigen i Ukraina til Europa. USA leverer våpen så lenge Europa betaler. Krigen mot Iran har samtidig ført til at USA har færre våpen tilgjengelig for eksport.

Trump vil ha fred

Både Russland og Ukraina trapper opp krigen. Krigen har for alvor nådd Russland. Analytikere frykter en ytterligere eskalering.

Det kan være at Trump ikke bryr seg. Han kan ende opp med å oppmuntre Ukraina til flere omfattende angrep mot Russland, eller han kan sette foten ned og si: «Nok er nok. Nå skal det bli fred.»

Hvis USA sier at de ikke lenger vil forsyne Ukraina med våpen – selv om Europa betaler – eller trekker tilbake den overvåkings- og satellittstøtten Ukraina er avhengig av, kan Ukraina bli tvunget til å inngå en fredsavtale på Russlands premisser.