Freden i Ukraina lar vente på seg

For to–tre år siden het det at Ukraina hadde gode muligheter til å vinne krigen mot Russland. Målet var å drive Russland ut av de områdene de hadde okkupert.

I dag er det ingen som snakker om en militær seier for Ukraina. Enten vil det bli inngått en fredsavtale mellom Ukraina og Russland, eller Ukraina vil til slutt bli tvunget til å kapitulere.

De siste månedene har det skjedd lite på forhandlingsfronten. For Donald Trump har først Venezuela, deretter Iran, hatt høyest prioritet. Ukraina har ikke vært viktig nok.

Nok med Iran

I den grad Trump engasjerer seg, begrenser det seg til å si at det er på tide å få slutt på krigen. Hans to utpekte forhandlere, Steve Witkoff og Jared Kushner, har hendene fulle med Iran.

Det ryktes at Trump har begynt å tvile på om det i det hele tatt er mulig å forhandle fram en fredsavtale mellom Russland og Ukraina. Forholdet til Europa er dessuten på et bunnivå etter at Trump har sagt at han vurderer å trekke USA ut av NATO.

Det er med andre ord ikke klima for et felles europeisk-amerikansk fremstøt for å presse Russland og Ukraina – med støtte fra EU – til å bli enige.

Dette ser ikke ut til å bekymre ledelsen i Moskva nevneverdig.

– Spørsmålet om å fortsette forhandlingene er ikke vår høyeste prioritet, sa utenriksminister Sergej Lavrov på en konferanse i tyrkiske Antalya, ifølge Kyiv Independent.

Lavrov sier at Russland ikke har det travelt, og at de ikke vil presse på for å få i stand nye forhandlingsmøter. Ifølge ham er Russland klare dersom Ukraina er det.

Vladimir Putin har mer eller mindre direkte signalisert at dersom Ukraina ikke er villig til å gi fra seg de siste 20 prosentene av Donbas, blir det ingen fredsavtale.

Volodymyr Zelenskyj sier på sin side at det ikke er aktuelt å gi fra seg territorium for å oppnå fred.

Likevel har Zelenskyj bedt USA om å få i gang forhandlingene igjen. Ukraina har liten tid. Krigen i Iran har ført til at Ukraina ikke får tilgang til de våpensystemene de trenger for å skyte ned russiske raketter.

Det ser ut til at EU i løpet av kort tid kan overføre rundt 90 milliarder euro i støtte til Ukraina. Det vil i være nok til å dekke kostnadene ved statsdrift og krigføring gjennom inneværende år.

EU er imidlertid under sterkt økonomisk press, og krigen i Iran kan forverre situasjonen betydelig. Ukraina kan ikke regne med at EU vil kunne finansiere krigen på dagens nivå på lengre sikt. Samtidig ser det ikke ut til å komme én eneste dollar i støtte fra USA.

Styrket forhandlingsposisjon

Krigen i Iran har også styrket Russlands forhandlingsposisjon. USA har opphevet boikotten av russisk olje for å holde oljeprisen nede. Det har gitt Russland titalls milliarder i eksportinntekter de siste ukene.

På slagmarken har Russland hatt begrenset framgang de siste månedene. Ukraina har gjenerobret enkelte mindre områder, og har lyktes i å angripe russiske oljeinstallasjoner med langtrekkende våpen. Ifølge eksperter har Ukraina også oppnådd et forsprang innen droneteknologi.

Ukraina holder foreløpig stand. Men uten tilgang til nødvendige våpen vil de til slutt bli tvunget til å kaste inn håndkleet. Hvis Russland bryter gjennom de ukrainske forsvarslinjene, er det en reell fare for at de kan legge under seg betydelig større deler av Ukraina enn de fire regionene de formelt har innlemmet i Russland.

Flere eksperter hevder Russland ikke har som mål å okkupere hele Ukraina, og det er på ingen måte ute etter å legge noe Nato-land under seg. Det vil være for krevende å kontrollere et land med en befolkning som i stor grad er fiendtlig innstilt til russisk styre.

De mest optimistiske analytikerne tror Russland heller ønsker fred og etter hvert fredelig sameksistens med sine naboland. Hva det i så fall skal innebære, må avklares gjennom dialog.

Krigen i Ukraina har ødelagt forholdet mellom Russland og Europa. Russland gir ikke inntrykk av at det har hastverk med å reparere det. Det kan endre seg – men først må krigen ta slutt.

Dersom det ikke skjer ved forhandlingsbordet i løpet av de nærmeste månedene, er det en reell fare for at krigen avsluttes på slagmarken – ved at Ukraina må heise det hvite flagget.