Foredraget om Gud og Fosse som skaper

Da Jon Fosse i 2023 mottok Nobelprisen i litteratur, avsluttet han sin nobeltale slik: «Takk til Svenska Akademien for å ha gjeve meg Nobelprisen i litteratur. Og takk til Gud».

Det var overraskende at han trakk inn Gud på denne måten, for talen handlet om hans liv som dikter og hadde verken en religiøs under- eller overtone. Men for Fosse har diktningen hans det. Derfor ville han takke Gud.

Forklaringen på hvordan alt henger sammen med alt, for å bruke Gro Harlem Brundtlands ord, fikk vi i festsalen på Slottet torsdag der den franske filosofen og katolske teologen Jean-Luc Marion holdt historiens første Fosseforedrag.

Nasjonalbiblioteket i front

Hvert år skal Norge, representert ved regjeringen og Nasjonalbiblioteket, invitere en internasjonal kapasitet innen filosofi, teologi eller litteraturvitenskap til å holde et foredrag i «Jon Fosses ånd». Det er ingen land som har valgt å hedre en vinner av Nobelprisen i litteratur på denne måten.

Kulturminister Lubna Jaffery kan sette Fosseforedraget på den litt tynne listen over hva hun har fått gjort i den perioden hun har sittet i ministerstolen.

Fosseforedraget er alt blitt en nasjonal begivenhet. Det har potensial til å bli en internasjonal møteplass om flere aktører og akademia legger opp til arrangementer dagene før og etter foredraget.

I tillegg til foredraget skal også Fosseprisen deles ut til en oversetter som har oversatt norsk litteratur. Torsdag fikk Hinrich Schmidt-Henkel prisen på 500 000 kroner for å ha oversatt 120 bøker til tysk siden 1987. Prisen deles ut i samarbeid med Norla som har som formål å få norsk litteratur oversatt til andre språk.

Det er Nasjonalbiblioteket med Aslak Sira Myhre i spissen som vil ha regien på Fosseforedraget framover. Under utdelingen framholdt Myhre at han tror Fosseforedraget kan få betydning for diskursen knyttet til filosofi og litteratur.

Fosse og Jean-Luc Marion

Det var Jon Fosse som nevnte Jean-Luc Marion som en god kandidat til å holde det første Fosseforedraget. Han er på listen over verdens mest kjente nålevende filosofer. Han er professor, medlem av Det franske akademi og har undervist ved Sorbonne-universitetet i Paris og universitetet i Chicago.

Marion er også teolog og hans forskning beveger seg i skjæringspunktet mellom teologi og filosofi. Han er opptatt av fenomenologi og metafysikk og knytter an til kjente filosofer som Descartes, Heidegger og Levinas når han forklarer begreper som kjærlighet, væren og Gud som skaper å opprettholder av det skapte.

Marions vitenskapelige foredrag gikk over på hodet på de fleste av kultureliten som var til stede i festsalen. Han holdt foredraget på fransk, men det var tilbud om oversettelse til norsk og engelsk. Alle fikk også utdelt et hefte der foredraget var trykket på norsk. Det finnes også i en utgave med norsk, engelsk og fransk tekst.

Det får så være at foredraget isolert sett kan sies å ha bommet på sitt publikum. Det avgjørende er at Nasjonalbiblioteket signaliserer at lista er lagt høyt. Dette skal være et foredrag som sette standard og som det kan refereres til i akademia og det litterære miljøer i Norge og utlandet.

Jean-Luc Marions foredrag er også et varsel om at teologi og filosofi vil komme høyere på dagsordenen i litteraturdebatten. Gud lar seg ikke skyves unna, i alle fall ikke om en skal forstå Jon Fosse.

Tittelen på foredraget er «skaping». I boken Mysteriet i trua sier Fosse at å skrive for ham er en storstilet lytting. «Eg merka at når eg fekk til å skrive var det ikke eg som skreiv, det var noko som skreiv i meg», sier han.

Jean-Luc Marion forklarer at slik er det ofte med stor kunst. Den er ikke egenprodusert isolert sett. Det er noe som allerede er tilgjengelig i verden, men som ikke ville kommet til syne uten kunstneren. Det er som en håndverker som frambringer det beste, ikke ved å finne opp noe, men ved å vise fram det beste i byggekunsten.

Gud som skaper

For Fosse er Gud som skaper og opprettholder også driveren i det han skriver. Fosse ser på seg selv som en som står i en tradisjon som går tilbake til skapelsens morgen.

I sitt foredrag gjør Marion et poeng at Bibelen bruker begrepet «bara» om Guds skaperaktivitet. Begrepet er forbeholdt en aktivitet der det ikke er et materiale noe skapes ut fra. Det er bare Gud som driver med «bara». Gud skaper av intet. Hele tilværelsen bygger på Guds ene-aktivitet.

I denne sammenheng har kunsten sin plass. Kunsten er menneskets svar på at Gud skapte den gang og holder skaperverket fortsatt oppe. Kunstnerne skal ikke se på seg selv som skapere av intet, men som håndverkere som viser fram det skapte.

Marion avviser de siste århundrers moderne, snevre rasjonelle virkelighetsforståelse. Det har ikke bragt oss nærmer en forståelse av tilværelsens mening og egenart.

For Marion – og Fosse – er Gud en selvfølge, ikke på den måten at det ikke er rom for tvil. Men Marion ser ikke noen grunn til å ta ateismen som utgangspunkt og la de som tror få oppgaven å bevise eller sannsynliggjøre Gud. For ham er det motsatt. Ateistene for bevise sin ikke-tro.

«Sjølv i den verste ondskap, er også det motsette, er godleiken, kjærleiken, ja Gud er usynlig til stades også der, for Gud finst ikkje, han er, og i alt som finst er Gud, ikke lik det som finst, men som at det fins, som være, dei seier, tenkjer eg, så jamvel om godt og vondt, fint og stygt strides, så er det gode alltid der og det vonde prøver berre å vera der, liksom, tenkjer eg», slik skriver Fosse på side 499 i Det andre namnet.

Slik slutter også Marion sitt foredrag, der begrepet «kjærlighet» er sentralt- og legger til at det handler om å skape ved å elske de gode tingene som er gitt oss.