Enten krig eller gjennomslag for Trump

Lørdag meldte Irans sikkerhetssjef at det er gjort framgang i forhandlingene for å unngå en militær konfrontasjon med USA. Donald Trump gikk ikke lenger enn å bekrefte at Iran «snakker med oss».

Noen ser dette som et godt tegn. Andre peker på at Iran alltid har vært rede til å snakke.

USA har nå seks eskortefartøyer, ett hangarskip og tre andre kyststridsfartøyer som er klare til å angripe Iran. Iran sier at de vil angripe alle militærbaser USA har i Midtøsten om USA går til angrep. Vi kan regne med at Israel vil angripe Iran dersom Trump beordrer krig.

Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater, som tradisjonelt har vært Irans rivaler i regionen, advarer USA mot å angripe Iran. Tyrkia og Emiratene sier det samme.

Angrep mot Iran

Flere av landene som huser amerikanske militærbaser, har gjort det klart at de vil nekte USA å bruke dem som ledd i et angrep mot Iran. De er opptatt av å begrense en eventuell krig så mye som mulig.

I fjor gjennomførte Israel en meget vellykket krig mot Iran i 12 dager. Den ble avsluttet med at USA bombet iranske atomanlegg.

Israel ønsket ikke å avslutte krigen fordi « jobben ikke var gjort». Men Trump ville ikke ha en pågående krig med Iran. Han slo fast at Irans atomvåpenanlegg var knust, og at landet ikke ville kunne true med atomvåpen på lang tid framover.

Det stemte ikke. Iran har ikke gitt opp sine planer om å skaffe seg atomvåpen. De har dessuten rustet betydelig opp det siste året. De har skaffet seg et par tusen langtrekkende, moderne raketter som er krevende å skyte ned. Derfor må vi forvente at iranske raketter vil gjøre stor skade. Hundrevis, om ikke tusenvis, av mennesker kan bli drept i en storkrig i Midtøsten.

General Mohammad Akraminia i Iran sier at USAs hangarskip og en rekke amerikanske militæranlegg i Midtøsten, som er innen rekkevidde av Iran, er svært sårbare.

– Hvis amerikanerne gjør en slik feilberegning, vil det helt klart ikke forløpe slik Trump forestiller seg – en kjapp operasjon, og så tvitre to timer senere at operasjonen er over, sa han på iransk TV for få dager siden.

Regimet står svakere

Regimet i Iran står svakere enn tidligere. Tusenvis av demonstranter protesterte i flere uker mot regimet rundt nyttår. Demonstrasjonene ble brutalt slått ned. Myndighetene sier 3 117 demonstranter, medlemmer av sikkerhetsstyrkene og «terrorister» ble drept. Andre hevder at så mange som 30 000 iranere mistet livet, og at tusenvis ble såret.

Det spekuleres i om den interne opposisjonen er blitt styrket som følge av myndighetenes brutale opptreden. Irans økonomi er dessuten i fritt fall. Regimet sitter ikke trygt.

Donald Trump ga løfter til demonstrantene om at USA skulle gi hjelp. Hjelpen uteble, i alle fall fram til nå.

EU setter Revolusjonsgarden i Iran på listen over terrororganisasjoner og innfører nye sanksjoner mot en rekke iranske ledere. EU forlenger i tillegg forbudet mot å eksportere komponenter og teknologi som Iran kan bruke i sin droneproduksjon.

EUs skjerpede reaksjoner kommer som et resultat av regimets brutale framferd mot demonstrantene.

– Undertrykkelse kan ikke forbli ubesvart. Ethvert regime som dreper tusenvis av sitt eget folk, arbeider mot sin egen undergang, skriver EUs utenrikssjef Kaja Kallas på X.

– EUs beslutning om innføring av sanksjoner mot ansvarlige bak massedrapene i Iran er viktig. Norge vil også slutte seg til sanksjonene som EU vedtok mot de konkrete individene og enhetene som har stått bak massedrapene i Iran, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) i en uttalelse til NTB.

Donald Trump krever at Iran skal skrote sitt atomvåpenprogram og at de skal avvikle støtten til bevegelser i andre land som truer Israel. Iran har støttet Hamas, Hizbollah, Houthi-militsen i Jemen og opprørere i Syria. Iran har også relasjoner til Venezuela.

Må skrote atomplanene

Skal Trump oppnå dette, må regimet i Iran falle. Det han kan oppnå dersom regimet fortsatt har makten, er en avtale som sikrer at Iran fullstendig skroter planene om å produsere atomvåpen. I så fall må Iran gå med på å gi internasjonale kontrollører full tilgang til alle militære anlegg.

En slik avtale vil være en seier for Trump, men så lenge det nåværende regimet beholder makten, vil det bare være en halv seier.

Donald Trump spør ikke andre land om hva de mener om et angrep på Iran. I hans forestillingsverden eksisterer ikke noe som heter FN-mandat.

Da Israel angrep Iran, mente den norske regjeringen og flere EU-land at det var et brudd på folkeretten. Det samme må de mene dersom USA angriper Iran denne uken eller seinere i februar.

Vi får i så fall nok et eksempel på at folkeretten ikke har betydning for det USA foretar seg.

Donald Trump vil vise til hvor vellykket aksjonen i Venezuela var. Han drømmer om at noe tilsvarende kan skje i Iran. Det beste vil være om regimet bøyer seg for overmakten og trekker seg.

USA kan ikke trekke seg tilbake med uforrettet sak. Trump må oppnå noe. Det forstår regimet i Iran også. Spørsmålet er om de vil gi Trump så mye som han må ha for at en aksjon mot Iran ikke skal bli ansett som mislykket.

Iran har skrevet under avtaler om ikke å skaffe seg atomvåpen tidligere. Trump må oppnå langt mer enn en blåkopi av disse avtalene dersom han skal beordre de militære fartøyene til å trekke seg tilbake uten at det er fyrt av en eneste rakett eller sluppet en eneste bombe.